I Klassekampen 13. november under tittelen «Bygger hemmelig allianse» kan man lese Nei til EU, Motvind Norge og Industriaksjonen jobber i det skjulte for å danne en felles politisk front inn mot valget. Industriaksjonen er imidlertid ikke en del av dette. Det kunne Klassekampen ha fått opplyst om avisa hadde tatt kontakt med Industriaksjonen før artikkelen ble skrevet. Industriaksjonen var invitert av ACER – arbeidsgruppa i Oslo Nei til EU fylkeslag til møte 7. oktober for å drøfte et initiativ til aksjonsfellesskap for kraftrettferdighet, naturvern og politisk kontroll over strømprisene. Noen dager etter dette møtet vedtok styret i Industriaksjonen: Industriaksjonen tilsluttes ikke Aksjonsfellesskap for kraftrettferdighet, naturvern og politisk kontroll over strømprisene – initiativ fra ACER arbeidsgruppe / Oslo Nei til EU fylkeslag. Dette ble meddelt initiativtakeren.
Bakgrunnen for vårt vedtak er at Industriaksjonen ikke kan inngå i et aksjonsfellesskap med Motvind. Til det er motsetningene for store på områder som er primære å fronte for Industriaksjonen på viktige industripolitiske områder, for eks. industrialiseringa av flytende havvind for å elektrifisere olje- og gassplattformer i allerede konsesjonsbelagte områder.
Industriaksjonen har en kampanje gående, Kraftrettferdighet 2024-2025, hvor vi sammen med lokale fagforeninger og LO lokalorganisasjoner arrangerer folkemøter om kraftpolitikk rundt i landet. Vår inspirasjon er Fellesforbundets landsmøtevedtak i fjor høst om kraftpolitikken. 14. november er neste folkemøte på Raufoss i samarbeid med LO i Vestoppland og Fellesforbundet avd. 23 Raufoss Jern- og Metallarbeiderforening. Kampanjen bygger på følgende krav:
1) Politisk kontroll over vannkrafta og strømprisene. Industriaksjonens mål er å gjenreise en helhetlig energipolitikk som sikrer folkevalgt nasjonal kontroll med vannkrafta, energikildene våre og strømprisene, som støtter opp om norsk industriutvikling og sikrer forutsigbare og lavere strømpriser enn i våre naboland.
2) Prisdannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produksjons kostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa.
3) Avtalene om de to utenlands kablene til Tyskland og England må reforhandles for å oppnå forutsigbare lave strømpriser for næringsliv og industri som et konkurransefortrinn.
4) Reservasjonsretten over EUs fjerde energipakke må brukes.
5) Få fart på investeringene for utbygging av havvind ved olje- og gassinstallasjonene for å mot-virke kraftunderskudd regionalt på grunn av elektrifisering fra vannkraft.
6) Midler må hentes fra Statens pensjonsfond utland og oljeselskapene må ta sin del av kostnadene.
7) Det opprettes et statlig foretak for kjøp og salg av strøm. Foretaket skal ha anledning til å kjøpe direkte fra produsenter og spotmarkedet, og tilby langsiktige og forutsigbare avtaler uten unødvendige påslag til forbrukerne.
12. oktober 2023 leverte endelig Strømprisutvalget sin rapport etter nesten to år hvor regjeringen har bedt oss vente å se hvilke løsninger som kommer fra de ulike utvalgene og kommisjonene de har nedsatt.
Utvalget presenterte ingen nye løsninger, og deres viktigste konklusjon er at vi i fremtiden må akseptere høyere og mer ustabile priser, og at løsningen på strømpriskrisen ligger i å bygge ut mer kraft. Dette fremstår ulogisk all den tid vi allerede har stort nasjonalt kraftoverskudd, og fordi vi i dag er integrert i et stort, europeisk kraftmarked hvor norske bidrag uansett vil utgjøre liten forskjell.
Denne rapporten analyserer Strømprisutvalget og de andre av regjeringens utvalg og kommisjoner, og peker ut en annen retning for hvordan vi kan ta kontroll over strømpriskrisen.
Rapporten er skrevet av sosiolog og utreder Isak Lekve
I denne rapporten presenteres en statusoppdatering for utbygging av havvind på norsk sokkel og industrielle ringvirkninger av dette, og er slik en delvis oppfølging av rapporten «Flytende havvind» som De Facto skrev for Manifests prosjekt «Grønn Industri 21» i 2020.
Rapporten starter med å si noe om betydningen av industri og potensialet i havvind. Videre følger en oppsummering av erfaringer med havvind på norsk sokkel, og en vurdering av i hvilken grad de pågående prosjektene vil gi ringvirkninger til norsk industri, før rapporten avslutter med å peke på utfordringer for norsk havvind, og politiske tiltak som kan løse disse.
Rapporten er skrevet på oppdrag for Industriaksjonen – en samling av fagforeninger som er opptatt av industriens vilkår i Norge.
Rapporten er utarbeidet av sosiolog og utreder Isak Lekve.
EU kommissær Kadri Simson har forsøkt å presse Norge til å innføre Fornybardirektivet og fire andre forordninger og tre direktiver i EUs fjerde energipakke. Fornybardirektivet vil endre de norske beslutningsprosessene om å bygge landvind og svekke lokaldemokratiet
Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av fjerde energipakke.
Norge har siden 1906 hatt lave strømpriser for folk og industri som et viktig konkurransefortrinn. Det koster kun 12 øre å produsere strøm i Norge. EUs tredje og fjerde energipakker med sine direktiver og forordninger har som mål et konkurransebasert indre marked i EU der EU bestemmer. Vi må ha politisk kontroll med krafta der strøm er infrastruktur av hensyn til næringsliv og folk i vinter-Norge, vekk fra et børsbasert strømmarked
Etter tilknytting av de store utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia i 2021, eksploderte strømprisene med eksport fra spesielt sørlige Norge og importsmitte med skyhøye strømpriser. Det setter arbeidsplasser i fare i Sør Norge. Gjennom at Norge er underlagt EUs energibyrå ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators), forhindrer EUs energipakker at Norge kan regulere eksport og import av hensyn til pris. Sverige ble nektet av ACER i 2022 å regulere strømeksport av hensyn til høye priser i henhold til fjerde energipakke.
Elmarkedsforordningen i fjerde energipakke fastsetter at det skal stilles kraft til rådighet for minst 70 % av kapasiteten i utenlandskablene. Det betyr minst 35 % av all norsk strømproduksjon.
Tredje energipakke tvang Norge til å opprette Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) uavhengig fra nasjonale myndigheter. ACER fatter vedtak, og sender vedtak til ESA som sender endelig vedtak til RME der norske folkevalgte mister all innflytelse.
Den reviderte elektrisitetsforordningen utvider retten ESA har til å ilegge bøter. I tillegg har Reguleringsmyndigheten for energi (RME) en bøteleggingsmyndighet.
EU krever at Norge skal være en råvareleverandør. Norsk industris viktigste konkurransefortrinn med strømpriser basert på kostpluss-prinsippet er i ferd med å gå tapt, og erstattes av EUs mål om et konkurransebasert marked. Der er det EU som bestemmer – ikke Norge der vi kan stemme på politikere som vil ha strøm som infrastruktur med politisk kontroll. Vi krever at EUs fjerde energipakke avvises, og blir behandlet som en suverenitetsavståelse etter Grunnloven § 115 med krav om kvalifisert flertall.
Vannkrafta må gå til norsk industri–norsk sokkel må elektrifiseres med havvind!
Stortinget må i Statsbudsjettet for 2025 legge klare føringer for hvordan elektrifisering av norsk sokkel skal gjennomføres ved bruk av havvind.
Norsk leverandørindustri har avgjørende betydning for teknologi og kompetanseutvikling og kapasitet til det grønne skiftet, og sysselsetning og verdiskapning langs kysten og i mange lokalsamfunn. Leverandørindustri ser en brå aktivitetsnedgang etter at Olje & Gass aktivitetspakka er sluttført i 2026.Forsert satsing på havvind kan erstatte den gradvise reduksjon av aktiviteten innen olje & gass og sikre Norges posisjon innen fornybar energiproduksjon, og vil i tillegg minske presset på å bygge konfliktfylt landvind.
Vi vil samtidig understreke at natur- og fiskeriinteresser må ivaretas ved forebyggende og avbøtende tiltak i samråd med relevante organisasjoner.
Vi som skriver under dette oppropet krever:
Norsk sokkel må elektrifiseres ved å bygge ut havvind, ikke med strøm fra land. Det er uakseptabelt å tappe fastlands-Norge for kraft og sette eksisterende prosessindustri og annen fastlandsindustri i fare, og i tillegg svekke muligheter for ny fornybar industriutvikling.
En solid og forutsigbar finansieringsordning for havvindområder i Vestavind B og F, for å bidra til utvikling av flytende havvind, elektrifisering av petroleumsinstallasjoner og ivareta kraftbalansen på fastlandet.
Leverandørindustrien må inkluderes i støtteprogram for å understøtte investeringer i anlegg og utstyr for å bli internasjonalt konkurransedyktig for havvind og andre fornybare industriprosjekt.
Forutsigbare rammevilkår for utbyggingslisenser med kvalitative kriterier basert på bærekraftsmål i utbyggingsfasen, kvalitet og leveringssikkerhet for å sikre at oppdrag går til norsk leverandørindustri.
Oljeselskapene bør ta vesentlig del av kostnadene med å bygge havvind for elektrifisering av olje- og gass installasjoner.
Hurtigspor for utvikling av havvind for å elektrifisere installasjoner i allerede konsesjonsbelagte olje- og gassutvinningsområder. Bruk av demoprosjekter er her et aktuelt virkemiddel. Slik kan man skape aktivitet i leverandørindustrien i bakkant av skattepakke prosjektene, oppnå raske utslippsreduksjoner, utvikle og teste teknologi og kompetanse, få kunnskap om påvirkning på miljø og andre havnæringer og erfaringer som gir dalende kostnader for flytende havvind. I sum høste verdifull læring før oppstart av de store kommersielle havvindvindparkene.
Utlysning av nye havvindområder i 2025 må gis raske konsesjonsløp for å sikre oppstart før 2030.
Etter mønster fra etableringen av Statoil må det etableres et statlig havvindselskap som tar andeler i lisenser på havvind. Slik oppnår vi nasjonal kontroll, sysselsetting, teknologisk og industriell utvikling og framtidig finansiell avkastning for fellesskapet.
For å ivareta vårt historiske konkurransefortrinn basert på billig fornybar kraft må det sikres full nasjonal kontroll over flyten i utenlandskablene.
Foreløpig initiativtakere er : Ståle K Johansen, konserntillitsvalgt Aker ASA, Stian Sagvold, klubbleder Aker Verdal, John Peder Denstad, leder Industriaksjonen.
I 2023 har Industriaksjonen (IA) holdt ordinært årsmøte 9. mars i Oslo. Syv styremøter ble holdt 26.01, 02.03, 21.03, 23.05, 23.08, 14.11 og 19.12. Styremøtet 26.01 ble holdt på Scandic Lerkendal i Trondheim og styremøtet 14.11 hos Oslo Bygningsarbeiderforening, de øvrige ble avviklet på teams. I tillegg ble det holdt et strategiseminar for styret to dager i september fysisk i Asker. Styret har behandla 46 saker. Antall oppmøtte har variert mellom 11 til 14. Arbeidsutvalget har i 2023 hatt tolv møter, ett fysisk i Oslo og resten digitalt. De fleste møter har hatt fullt oppmøte. AU har behandlet 71 saker.
IA har arbeidet for å sette en ny og aktiv industri- og energipolitikk på dagsorden. Gjennom arrangementer, møter, demonstrasjoner og medieoppslag har IA preget debatten. AP/SP regjeringas Hurdalsplattform har tydelige mål for å øke industrisatsningen og –produksjonen. Planene i liten grad blitt fulgt opp av virksomme tiltak. Samtidig kaster strømpriskrisa skygger over både gammel og ny industri. Det vanskeliggjør etableringen av fornybarnæringer som batterier, hydrogen og karbonfangst- og lagring. Samtidig truer strømpriskrisa arbeidsplassene i offentlig sektor. Bygninger må ha energi til oppvarming og drift. Det samme gjelder kollektivtrafikk, bane, trikk og el-busser. I en pressa kommuneøkonomi er det nært å tenke seg at de høye strømprisene får konsekvenser for bemanning, kvalitet og offentlig tjenestetilbud. Strømpriskrisa utgjør en trussel mot velferdsstaten. Derfor er det viktig at vi holder oppe vår kraft. Sannsynligvis er det kun ved et sterkt folkelig press at regjeringa vil ta tak i dagens utfordringer og gjøre egne ambisjoner om til konkret handling. 2022 og 2023 var kampår for å ta tilbake politisk kontroll med krafta og strømprisene. 2024 vil bli enda viktigere.
Trondheimskonferansen «Felles kamp for arbeid og faglige rettigheter» 27.-29. januar 2023 i regi av LO i Trondheim og omegn. Ståle K. Johansen innleda som styremedlem i Industriaksjonen / Vara-konserntillitsvalgt i Aker ASA / Medlem av Alternativ Energikommisjon under et av konferansens hovedtema: For en offensiv nasjonal industripolitikk: Fornybar kraft, nasjonal industribygging, sysselsetting, klima og miljø. Øvrige innledere Are Tomasgard, LO-sekretær / medlem av Energikommisjonen, Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri og Anja Bakken Riise, leder Framtiden i våre hender. IA fikk bra pressedekning om våre krav til regjeringa og det rødgrønne stortingsflertallet for en offensiv nasjonal industripolitikk og våre syn på energikommisjonens anbefalinger. IAs politikk og oppfordring om tilslutning prega konferansens uttalelse Trondheimsresolusjonen 2023. IA deltok med stand med Håndbok for tillitsvalgte, av Boye Ullmann, Håndslag forlag, De Facto Rapport og Flyer om IA industriuttalelse 15.12.22. Vi hadde T-skjortesalg, 400 stk. med skrift Industriaksjonen og 100 stk. med skrift Industriaksjonen og undertekst Politisk kontroll over krafta.
Handlingsplan for Industriaksjonen 2023. IA har jobbet på grunnlag av årsmøtets vedtak:
Industriaksjonens hovedprioritet i 2023 vil være:
Norge skal stå fritt til å fastsette en politisk regulert makspris på strøm: IA vil arbeide for å gjenreise en helhetlig energipolitikk som sikrer folkevalgt nasjonal kontroll med vannkrafta og energikildene våre, og støtter opp om norsk industriutvikling, og som sikrer forutsigbare og lavere strømpriser enn i våre naboland.
Aksjonen tar videre sikte på å arbeide med disse punktene under:
Øke forståelsen for den betydningen som industriens har for innovasjon, verdiskaping og arbeidsplasser hos politiske beslutningstakere og ute blant folk flest.
Styrke rammevilkårene for norsk matindustri for å sikre arbeidsplasser, mattrygghet og sjølforsyning.
Strategi for industriinvesteringer og industrieierskap: USAs massive statlige satsing på industriutbygging (blant IRA, Inflation Reduction Act) for å senke klimautslippene, møte utfordringen fra Kina og skape egne arbeidsplasser bryter med konkurranseforutsetningene for det indre markedet i EU og EØS. Vi ser behovet for å ta diskusjonen rundt disse spørsmålene i en norsk setting.
Fremme et høyproduktivt arbeidsliv med sterk medbestemmelse og uten løsarbeid via bemanningsbyrå.
Fremme industriutvikling som foredler naturressursene og tar hele landet i bruk innenfor kraftforedling, næringsmiddelindustri, verftsindustri og nye grønne næringer. Styrke nasjonal beredskap med blant annet innenlands legemiddelindustri.
Ved elektrifisering av Norsk sokkel må samfunnsmessige og industrielle hensyn legges til grunn ved valg av løsning. Havvind skal være en viktig del av dette.
Industriaksjonen: Organisering og arbeidsformer i årsmøteperioden.
IA vil systematisk arbeide for økt tilslutning og økte økonomiske bidrag fra fagforeninger, klubber og organisasjonsarbeid for økt kapasitet til å nå våre industripolitiske mål i inneværende stortingsperiode.
IA vil bygge videre på aksjonens industripolitiske plattform og gjøre synspunktene våre kjent i form av presseutspill, kronikker, leserbrev, møtearrangementer og aktiviteter på sosiale medier.
IA vil spre informasjon og kunnskap om aksjonens hovedsaker blant tillitsvalgte, fagforeninger og i norske lokalsamfunn.
Rekruttering og tilslutning til IAs arbeid. Takket være økonomisk tilslutning fra mange fagforeninger har vi klart holde et høyt aktivitetsnivå. Saken har stått på dagsorden i de fleste møter i 2023, systematisk basert på 1) Dokument Promotering IA Trondheimskonferansen januar 2023, gradert på tre nivåer. 2) Dokument Tilslutning gradert IA, gradert som følger: a) Utmeldte foreninger; b) Foreninger med ubetalt kontingent; c) Foreninger som har innbetalt lavere kontingentbeløp; d) Foreninger som har innbetalt høyere kontingentbeløp.
Kontingentbrev 2023 og faktura for ulike kontingentnivåer ble utsendt 9. februar. Det var vellykka å oppfordre tilslutta foreninger om å øke kontingenten fra 5000 til 7500 og fra 10000 til 15000. Per 27. november er det 46 bidragsytere, ca. ved fjorårets nivå i betalt kontingent. 18 har ubetalt kontingent.
Revidert regnskap 2022. I årsmøtet 2023 framkom kritikk for at det ikke ble fremlagt et revidert regnskap. Årsmøtet ga styret fullmakt til å godkjenne revidert regnskap. Det ble godkjent av styret 23. mai. I revisjonen ble følgende forbedringspunkter omtalt: «For fremtidig revidering bør revisorer forelegges et ordinært regnskap hvor det klart kommer frem hvilke regnskaps poster transaksjonene tilhører, samt bilag / kontoutskrift. Dersom det er fattet vedtak om bruk av midler må disse legges ved. Det bør settes av tid til gjennomgang sammen med den som har ført regnskapet.»
Økonomistyring. Saken er behandla i mange møter i 2023, med fremlegg av foreløpig regnskap og inn- og utgående transaksjoner. 2022 var et ekstraordinært år, med høy aktivitet. Derfor var egenkapitalen redusert fra kr. 196.307,- 01.01.22 til kr. 64.250,- 01.01.23, til tross for betydelig høyere inntjening (kr. 805.927,-) enn budsjettert (600.000,-). Budsjettforslag 2023 som årsmøtet vedtok enstemmig 9. mars var lavere enn i fjor. Inntektene måtte økes utover vedtaket før aktivitetene kunne økes. Budsjettet hadde driftsinntekter på kr. 500.000,- og driftsutgifter på kr. 434.700,-. Det var moderat budsjettert, særlig på utgiftssida, for å kunne doble egenkapitalen ved årsskiftet 23/24. Budsjettet holdt oppe nivået for utredninger og rapporter. AEKs arbeid skulle fortsette.
Tilslutningen til IA måtte økes. Økte strømpriser gir kommunene ekstrakostnad på 8,5 milliarder kroner. IA laget derfor Vips aksjon inn mot årsmøtene til Fagforbundets foreninger i slutten av januar.
Styret behandlet revidert budsjett 23. august. Det lå da an til et bra resultat i år, i forslag til revidert budsjett var dette økt fra kr. 65.300,- til kr. 97.200,- for å styrke egenkapitalen til IA. Styret vedtok: Økonomioversikt per 01.08.23 tas til orientering. Forslag til revidert budsjett for 2023 godkjennes.
I styremøtet 23. august ble det fokusert på å profilere våre aktiviteter på vår hjemme- og facebook sider. Flere i styret bør bidra. Det vil synliggjøre IA, kan øke tilslutningen og styrke økonomien. Etter kommunevalget er det viktig. I styremøte 14. november fremkom det at likviditeten per dato var god.
Rekruttering og styrking av ledelsen og koordineringen i Industriaksjonen. Styret drøfta 26. januar hvordan vi kan gjøre det enklere og mer fristende for tillitsvalgte i våre tilslutta foreninger å påta seg verv i styret og særlig i arbeidsutvalget i IA. Årsmøtet i 2023 vedtok at nåværende AU og styre prolongeres inntil videre, og alle gjeldende fullmakter videreføres. Etter at Atle Tranøy ikke lenger er konserntillitsvalgt i Aker ASA, har spørsmålet om ny leder og talsperson i IA i tillegg til Kim Olav Johansen stått på dagsorden i flere AU møter i samsvar med vedtak i styret.
Struktur og vedtekter Industriaksjonen. Årsmøtet vedtok: Styret får i oppgave å sette ned en gruppe for å gjennomgå vedtektene. Styret vedtok 23. mai: Bjørn Sigurd Svingen og Kim Olav Johansen inngår i gruppa, og de gis anledning til å knytte til seg andre fra styret. I strategiseminaret 18. – 19. september fremla de et dokument om justeringer av organisasjon, struktur og vedtekter Industriaksjonen. AU drøfta 27. november De Facto sin koordinerende rolle fremover, kontingent og økonomirollen – regnskapsføring og det strategiske økonomiarbeidet, og arbeidsgrupper utenfor styret.
Aksjoner mot strømpriskrisa «Ta politisk kontroll over vannkrafta». AU vedtok 5. januar å skaffe datoer for rødgrønne partiers fylkesårs- og landsmøter, for en politisk kampanje. Styret vedtok 26. januar: IA vil oppfordre de tilslutta fagforeninger til landsomfattende aksjoner torsdag 16. mars og til å reise spørsmålet om politisk streik mot strømpriskrisa.Milepæler før aksjonene var at Energikommisjonen skulle avgi sin rapport 1. februar. Det var uenigheter, men kommisjonen ville ikke ta opp prisspørsmålet, kun forsyningssikkerhet. LOs representantskapsmøte var 21. februar. Søknad var sendt Fritt ord om seminar bærekraftig grønn energi- og industripolitikk.Kampanjemøte for fagforeninger ble holdt 16. februar. Styret avklarte 2. mars at det ble aksjoner og arrangementer på Raufoss, Gjøvik. Gran. Verdal. Trondheim. Røros. Stavanger. Oslo. Demonstrasjon foran Stortinget.
AEKs rapport del 2. Styret vedtok 26. januar: Følgende arbeidsgruppe nedsettes for å jobbe med forslag til tiltak frem mot årsmøtet: Ingunn Gjerstad, Atle Forfang Rostad og Astrid Reistad. Arne Larsen forespørres om å delta i arbeidsgruppa. Uttalelsen Tre erkjennelser for bedre kraftforvaltning: Produksjon og forbruk på industriens, miljøets og demokratiets premisser, Energieffektivisering må prioriteres! og Den billigste energien er den som ikke brukes, ble fremlagt men ikke realitetsbehandlet i årsmøtet. Styret vedtok 23. mai: AU følger opp forslag til uttalelse, med vekt på del 2 i AEKs rapport, fra Atle F. Rostad, Arne Larsen, Astrid Reistad og Ingunn Gjerstad. AU vedtok 8. juni:Uttalelsen med vekt på del 2 i AEKs rapport tas inn i planleggingen av strategiseminaret.
Alternativ energikommisjon (AEK). AU diskuterte 9. februar svar til koordineringsgruppa AEK om mandat / sammensetning for alternativkommisjonen i 2023. Arbeidsutvalgets innstilling ble fremlagt for AEK og styret IA i uke 7.IA ga i april, før landsmøtet til AP, merknader med politiske synspunkter til utkast til høringsuttalelse fra AEK om den regjeringsoppnevnte energikommisjonens rapport.
Trygve Tamburstuen i AEK innleda på styremøtet 23. mai. Styret drøfta høringssvar fra AEK til rapporten fra regjeringas energikommisjon, IAs notat 18.04.23 til AEK med kommentarer til AEKs utkast til uttalelse om Energikommisjonens rapport, notat om tiltak for norsk kraftpolitikk, landsmøtevedtak AP 2023: «En aktiv energipolitikk i en ny tid» og et utkast til uttalelse om APs landsmøte. Styret vedtok: Industriaksjonen stiller seg bak at AEK skal fortsette sitt arbeid, med de mulige forpliktelser det vil ha for IA. AU gis fullmakt til å sluttføre ordlyden i utsendt utkast til uttalelse om APs landsmøte.
Fra ord til handling i energipolitikken! IA fikk følgende debattinnlegg på trykk i Stavanger Aftenblad og Klassekampen: «Forventninger om et oppgjør med kraftpolitikken på Arbeiderpartiets landsmøte endte etter arbeidet i redaksjonskomiteen opp i en samlet uttalelse fra landsmøtet. I den fikk kraftopposisjonen tilsynelatende gjennomslag for kraftfulle grep for å sikre mer kraft og rimelige strømpriser. Og vedtaket har mange gode formuleringer, som dersom de blir gjennomført gir gode svar på viktige områder der Industriaksjonen har etterlyst aktiv politisk handling:
Arbeiderpartiets mål er lavere energipriser enn Europa og at ren og rimelig energi fortsatt skal være et konkurransefortrinn for Norge.
En aktiv energipolitikk og sterk politisk styring og kontroll over våre felles energiressurser.
En historisk utbygging av fornybar energi og gjennomføring av en storstilt satsing på energieffektivisering.
En opprydding i strømsalgbransjen og en langt sterkere regulering av strømsalgselskapene.
Få på plass store mengder ny fornybar kraftproduksjon og et sterkere strømnett i et tempo vi aldri har sett tidligere.
Havvindsatsingen skal legge til rette for langsiktig kompetanseutvikling og varige verdikjeder innenfor norsk leverandørindustri.
Vannkraften må styrkes ytterligere gjennom blant annet oppgradering og utvidelser av eksisterende vannkraftanlegg og utvikling av pumpekraftverk.
Elektrifisering av sokkelen skal skje på en måte som ikke svekker fastlandsindustriens konkurransekraft og muligheter for omstilling og vekst.
En formulering som likevel gir grunn til uro er denne: «Arbeiderpartiet har i regjering møtt krisen med kraftige politiske grep og fått på plass løsninger som skaper trygghet for folk og bedrifter i en vanskelig tid». I den ligger det intet varsel om kraftfulle strukturelle tiltak, men snarere mer av den eksisterende politikk. Og det første bevis på dette kom gjennom oppslag i media 14. mai der statsråd Vestres budskap er lovnad om lavere strømpris innen dette tiåret! (https://e24.no/naeringsliv/i/q1bOGO/vestre-lover-billigere-stroem-dette-tiaaret) Ikke som følge av sterkere politisk styring, men utelukkende med håp om at markedsmekanismene skal fungere som følge av mer norsk kraft inn i markedet. Dette illustrerer hovedproblemet med AP og regjeringens kraftpolitikk; fortsatt ingen reell vilje til oppgjør med børs og markedsstyrt strømpris og fortsatt en kraftpolitikk underlagt EU og Acer. Det må være lov å forvente at regjeringa kommer opp med langt mer konkrete tiltak som understreker de allmenne formuleringer og intensjoner i AP landsmøtets vedtak.
I Industriaksjonen er vi overbevist om at svært mange av delegatene på APs landsmøte hadde sterkere ambisjoner i kraftpolitikken, og vår oppfordring til disse og andre er å fortsatt stå på for å sikre norske husholdninger, næringsliv, organisasjoner og offentlige institusjoner forutsigbar og rimelig strøm gjennom raske politiske grep og ikke i et fjernt ti-års perspektiv. Videre å følge aktivt opp landsmøtets vedtak om at AP vil bruke handlingsrommet i EØS-avtalen for å ivareta Norges interesser og sørge for tiltak som kan dempe prissmitten.
Industri og næringsliv kan ikke leve med strømpriser som nå, i størrelsen 1,50–2,00 kroner per kilowattime. Staten tok inn ca. 79 milliarder kroner i fjor, men strømstøtten utgjorde kun ca. 32 milliarder kroner.
Derfor vil Industriaksjonen fortsette vårt arbeid for å sikre realisering av våre hovedkrav.
At vannet i norske kraftmagasiner skal forvaltes slik at det sikres forsyningssikkerhet og gunstige priser for strømkunder i Norge.
At norske strømpriser frikobles fra det europeiske strømprissystemet
At Norge skal ha full kontroll over kraftflyten i utenlandsforbindelsene. Staten styrer utveksling av strøm og salg av overskuddskraft.
Videre mener Industriaksjonen at
Den lokale motstand i nord mot elektrifisering av Melkøya via ny kraftlinje fra Skaidi blir lyttet til og vi mener Equinor i tillegg til å utrede CO2 fangst og lagring fra det eksisterende gasskraftverket også må pålegges å utrede ny alternativ gasskraftverkløsning med CCS som også kan tilføre overskuddskraft til fastlandet.
Regjeringen legger press på Equinor for å gjennomføre Trollvind prosjektet. Elektrifisering av sokkelen må skje gjennom havvind, og lignende prosjekt for elektrifisering bør gjennomføres som ett av virkemidlene for å få fart på utviklingen av havvind.
All tildeling av kraft til kryptoanlegg må stoppes, og likeledes datasenter uten samfunnsnytte som det aktuelle for Tik-Tok ved Mjøsa.
For styret i Industriaksjonen Atle Tranøy, Kim Olav Johansen
Strategiseminar Industriaksjonen (IA) 18. – 19. september 2023. Styret vedtok 23. mai at AU fikk fullmakt til å sette ned en gruppe for å konkretisere innholdet i seminaret og hvor seminaret skulle holdes. Strategigruppa hadde flere planleggingsmøter. Seminaret ble holdt på Holmen Fjordhotell, Asker. To strateginotater «Hvor vi står og hva vi gjør», og Transport og infrastruktur – jernbane og sjø, var utsendt på forhånd. Eksterne og interne la et godt grunnlag for diskusjoner om følgende viktige temaer: Om beredskap og politiske muligheter fremover. Den politiske situasjonen – makt og muligheter fremover. Hvilke styringsvirkemidler kan vi bruke når stat og kommuner eier kraft og strøm. Om transport og infrastruktur. Om Beredskap, matsikkerhet og næringsmiddelindustri. Økt selvforsyning/beredskap bør følges opp av IA, jfr. rapport fra Totalberedskapskommisjonen i 2023. Grønn industri – kraftprisens betydning for det grønne skiftet. Industriens betydning for det grønne skiftet – et blikk fra klima- og miljøbevegelsen. Havvind – hvor står vi i dag, og hva må gjøres politisk og fra Industriaksjonen for å realisere potensialet til denne industrien? Under temaet Eierskap og styring ble følgende tatt opp: Kampen for likelydende tariffavtaler i staten – hvem er for, imot og i praksis tja? Hva skjer med politikk og folkestyre når markedsideologene overtar selve staten? Hvordan Fagforbundet Oslo Sporveiers Arbeiderforening hindra privatisering av Oslos trikk og T-bane, og om strømpriser og offentlige virksomheter. Eget tema om Organisering av IA/Vedtekter.
Nasjonal markeringsdag 20. september 2023 – «Norsk sjølråderett over Arbeidslivslovgivning og tariffavtaler». AU vedtok 14. september: AU vil oppfordre våre tilslutta klubber og fagforeninger om å mobilisere til deltakelse på den nasjonale markeringsdagen 20. september 2023. Grunnplanet i fagbevegelsen mobiliserte basert på følgende politiske plattform: «Norsk sjølråderett over Arbeidslivslovgivning og tariffavtaler» EUs overvåkingsorgan ESA vil overprøve regjeringas innleieforbud. Nå står kampen for at faste ansettelser skal være normen i norsk arbeidsliv. VI KREVER: – Regjeringa må ikke fire på regulering av og forbudet mot innleie. – Stortinget må avvise en EFTA-dom som endrer lovregulering av innleie. Markeringer ble holdt i Oslo, Stavanger, Trondheim, Bergen, Gjøvik.
Fellesforbundets landsmøte 20. – 25. oktober 2023. Profilering av Industriaksjonen. Styret drøfta 23. august profilering av saker til Fellesforbundets landsmøte. Styret ga AU fullmakt til å følge opp saken, og trekke inn arbeidsgruppe strategi IA og IA styremedlemmer og tillitsvalgte fra fagforeninger i Fellesforbundet. Pamfletten «Ta tilbake politisk kontroll over strømprisene – vannkrafta er vår» ble utdelt til delegater på Fellesforbundets landsmøte, og tok opp følgende temaer: Industriaksjonen; Strømpriskrisen; Den politiske situasjonen; Over 100 år med fellesskap; Energiloven av 1992; Utenlandskablene; Krafteksporten; Fastprisavtaler; ACER; Politisk styring; En endeløs rekke utvalg; En alternativ energikommisjon; Fellesforbundets kraftutvalg; Industriaksjonen krever.
Landsmøtet gjorde viktige vedtak i uttalelsen «Strøm – en strategisk ressurs», basert på kraftutvalget i Fellesforbundets rapport. «Fellesforbundets mål forutsetter et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime. Det inkluderer frikobling fra EUs energiunion gjennom utmelding av Acer» Det var overveldende flertall for Acer vedtaket, 351 for (74 %), 121 mot. Strøm skal være en strategisk samfunnsressurs under demokratisk kontroll. Strøm er en strategisk innsatsfaktor for industrien og et grunnleggende gode for husholdningene. Prisdannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produksjonskostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa. Landsmøtet vedtok å gå inn for et toprissystem til husholdningene, som skjermer et nødvendig forbruk, og krav om å opprette et statlig strømselskap som skal sikre både privatkunder og bedrifter levelige strømpriser. Det var overveldende flertall for å reforhandle eksisterende avtaler om utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia, 366 for (77 %), 105 mot. Landsmøtet vedtok uttalelse om generell næringspolitikk og verdiskaping. Nasjonal industri må understøttes og et hjemmemarked bygges opp. Det må etableres en stabil langsiktig CO2 kompensasjonsmodell. Det var diskusjoner om leverandørindustrien og elektrifisering av sokkelen, særlig om Melkøya, med krav om at alternative energiformer utredes i saken på grunn av stor strid om regjeringas vedtak, kraftsituasjonen i Finnmark og ny utbygging for ny industriutvikling. Unngikk konflikt. Fikk innarbeidet havvind med kabling for overføring av overskuddskraft til norske fastland. Viktig å oppgradere gassanlegget. Landsmøtet vedtok om innleie og EØS: «Norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må ikke forringes som følge av EUs regler. Dersom EFTA domstolen eller ESA tvinger Norge til å endre regler om innleie, vil Fellesforbundet jobbe for en alternativ handelsavtale og annen tilknytning til EØS.»
Vedtakene på Fellesforbundets landsmøte må løftes frem i alle sammenhenger frem mot stortingsvalget 2025, opp mot LO i Norge og de politiske partiene, særlig AP og SP. Noe har skjedd på grunnplanet siden 2019. Lojale AP folk i fagforeningene er nå enig i motstanden som vokser mot den eksisterende industri- og kraftpolitikken. Begeret er fullt, man har gitt opp troen på AP ledelsens linje om at eksisterende politikk vil stabilisere situasjonen. I tillegg reageres det på konsekvensen av denne politikken med økt inflasjon og fattigdom. Det blir viktig for IA fremover i vår strategi og handlingsplan å følge opp landsmøtevedtakene ved å bygge breie allianser og bygge ut den politiske bredden på disse gode vedtaka. Spørsmålet blir hvordan IA skal få gjennomslag for konkret politikk. Vi kan hevde at uten IA hadde det ikke vært noen strømstøtteordning, men strategiske vurderinger må løftes videre. Det er viktig med innretning som får fram konstruktiv kritikk som viser hvordan venstresida kan komme på offensiven igjen, balansert mot å plassere ansvaret for konsekvensene av en feilslått kraftpolitikk med strømpriskrise og uakseptabel inflasjon. Fellesforbundets ledelse er tydelig på at landsmøtevedtakene skal følges opp ved alliansebygging politisk, med fagbevegelse og sivilsamfunn. IA må være aktive og utnytte det nye momentet i Fellesforbundets ledelse og forbundsstyre. Pamfletten «Ta tilbake politisk kontroll over strømprisene – vannkrafta er vår» og De Facto rapport 3/23 ‘Farvel til Kraftbørsen – Hvordan sikre stabile kraftpriser og framtiden til norsk industri’, bør aktivt brukes for å vinne oppslutning for IAs mål og krav.
Krafttak konferansen i regi av Industriaksjonen 14. – 15. november 2023 i Oslo.Konferansen ble holdt etter at strømprisutvalget hadde avgitt sine anbefalinger, og som en avslutning på arbeidet til den Alternative Energikommisjonen. Invitasjon til konferansen i lokalene til Oslo Røde Kors, Hausmannsgt 5, ble utsendt i e-post 5. oktober. Mobilisering til konferansen ble gjort ved direkte kontakt med de tilslutta fagforeningene i IA, aktuelle tillitsvalgte i flere forbund / fagforeninger, tillitsvalgtforumet, nyliberalismenettverket, fylkeslagene til Nei til EU. Kommunikasjonsbyrået Sinklar promoterte konferansen med en video og delebilder, kombinert med en vipps-støtteaksjon.
Deltakere: I overkant av 70 stk. deltok. Det skyldes god mobilisering. Det var litt skuffende deltakelse fra egne medlemsorganisasjoner. Det var litt kaos med innsjekkinga og betaling. Dette kan forbedres ved seinere anledning. Industriprofil: Det er viktig at industriprofilen kommer tydeligere fram. Det fremkommer ikke i særlig grad fra deltakere fra Nei til EU og Motvind. Innledninger: Gode, tankevekkende innledninger, bl.a. Fanny Voldnes om ‘Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter–noen sammenhenger og konsekvenser av en liberalisert kraftbransje’. Venstresidekritikk av AP/SP regjeringa: Norsk Industri ved Stein Lier Hanssen er opptatt av å styre markedet. Det gir mulighet for videre alliansebygging inn mot industribedrifter. Differansekontrakter, CfD (Contract for Difference) er et viktig virkemiddel for stater som ønsker å bygge opp havvindindustri. Stein Lier Hanssen sa at Norsk Industri er opptatt av CfD, kontrakt mellom to parter som blir enige om å utveksle differansen mellom en avtalt pris og en definert referansepris, i en definert periode. Differansekontraktene som foreslås bruke til den norske havvindsatsingen, skal regulere en slags fastpris for produsenten, mens staten gjør opp differansen mellom «fastprisen» og markedsprisen. Den tosidige differansekontrakten er dermed en langsiktig avtale mellom operatøren av havvindparken og staten, hvor staten garanterer produsenten en fast pris på strømmen som produseres fra havvindparken. Havvind: Noen innlegg i debatten fra representanter for Motvind, Nei til EU og Rødt har forunderlige forestillinger og tegner katastrofe scenarier, blant annet hvordan påvirkningen på naturmiljøet vil bli, jfr. også artikkel av Rødt sin ledende energipolitiker i Klassekampen 7. juni «Et hav av umuligheter». Det mangler forståelse for den industrielle betydningen for leverandørindustrien av å bygge opp et hjemmemarked for havvind for å kunne utvikle en eksportretta virksomhet. Det er problematisk at Rødt politikere snakker ned statsstøtten på 23 MRD kroner til Sørlige Nordsjø II. Det er symptomatisk at man sitter i sitt ekkokammer og ikke går inn i en reell argumentasjon med fagbevegelse og industri. Både IA og ansatte i leverandørindustrien er interessert i å sikre en bærekraftig havvindutvikling, og vi må opplyse om dette. IA må være tydelige på at vi ønsker å løfte fram fornybarproduksjon inkludert havvind. Vi må få fram betydningen av havvindsatsing industrielt, og drøfte strategi og taktikk rundt disse spørsmålene, inkludert bruk av havvind til å elektrifisere sokkelen. Det er utvikla en allianse mellom de tre organisasjonene Offshore Norge, Norges Fiskarlag og Fiskebåt for å utarbeide prinsipper og retningslinjer for utvikling og utbygging av havvind i Norge, blant annet med bakgrunn i NVEs foreslåtte 20 områder. Dette bør være mulig å få gjort noe med. Skeptikere / motstandere av havvind bør inviteres til møte med IA for å få i gang dialog basert på folkeopplysning om kunnskap om konsekvenser og konkrete løsninger på problemer, slik at vi kan vinne større forståelse for den industrielle betydningen.
Strømprisutvalgets rapport «Balansekunst». Utvalget har hatt som mandat å vurdere dagens system for å fastsette strømprisen og hvilke tiltak på kort og lang sikt som kan sikre strømbrukere lavere og mer forutsigbare priser, innafor handlingsrommet i EØS-avtalen. Styret behandlet saken 14. november. Alle forslag til tiltak fra utvalget har som forutsetning at markedet skal bestå. Utvalgets forslag er ikke forenlig med de krav til løsninger som IA har, jfr. De Facto rapport 3/23 ‘Farvel til kraftbørsen’ og artikkelen «Frykter industridød» i Klassekampen 14. november med intervju med Isak Lekve. Styret vedtok: AU gis fullmakt til å lage en uttalelse til Strømprisutvalgets rapport «Balansekunst» utsendt på høring fra Olje- og energidepartementet (OED) 12.10.23, med høringsfrist 15.12.23.
‘10 bud for grønn industri’. Saken har stått på dagsorden gjennom hele 2023. Styret drøfta prosess og innhold i ’10 bud for grønn industri’. De fleste av IAs kampsaker er med, og kompromissene er akseptable. Det er strategisk viktig å utvikle samarbeidet med klimaungdommen. Mot en stemme til punkt 1 vedtok styret 21. mars: 1)Styret i Industriaksjonen stiller seg bak fellesdokumentet ’10 bud for grønn industri’ og ser på dette som et strategisk viktig skritt framover for å bygge en brei og langsiktig allianse om utformingen av norsk industri- og klimapolitikk. 2) Det vil være rom for viktige diskusjoner og nyanser innad i IA og med våre alliansepartnere og samarbeidsfeller i tida framover. I første omgang er det viktig å stille seg bak budene som de står og bidra til lanseringen av dette viktige dokumentet under Manifest-konferansen neste uke. 3) Den politisk-organisatoriske prosessen fram mot 10 bud-dokumentet som styret i IA er bedt om å slutte seg til har ikke vært ideell. Både styret og arbeidsutvalget i IA burde vært holdt løpende orientert og trukket tettere inne i beslutningsprosess og tekstutkast, for å sikre forankring og kjennskap til det ferdigstilte dokumentet og innholdet i dette. Styret i Industriaksjonen ber om at dette blir tatt opp med samarbeidspartnerne i prosjektet og IAs representanter i prosjektet. 4)Industriaksjonen stiller seg positiv til å fortsette dialog og samarbeid om de 10 bud og evt. nye samarbeidsprosjekter framover.
‘Grønn industri 3.0.’ Samarbeidsprosjekt IA, Natur og Ungdom, Manifest og De Facto. Det er tredje fase, etter fase 1 Parterapi og Fase 2 om De ti bud. Målet er å bryte ned polarisering og i stedet bidra med økt kontakt, samarbeid og læring mellom ungdom i fag- og miljøbevegelsen. Slik at beslutninger baseres på kunnskap. Styret vedtok 23. mai: Arbeidsutvalget IA får som oppgave å høre med Natur og Ungdom om et felles initiativ for å videreføre arbeidet med ’10 bud for grønn industri’. Et mulig felles tiltak kan være å satse inn mot ungdomsarbeidet i fagbevegelsen og ta kontakt med ungdomsutvalg i LO lokalt og noen utvalgte fagforeninger og forbund.
Styret drøfta 23. august Prosjektskisse Grønn Industri 3.0 fra De Facto som lå til behandling hos Manifest. For å unngå unødvendig motsetning med fagforeninger i olje- og gass, ble mål nr. 1 endra. 31. oktober deltok Atle Tranøy og Jørn Eggum i podcast med Mimir Kristjansson og Magnus Marsdal. Atle Tranøy møtte 8. november miljøbevegelsen om grønn industri på politisk pub i regi av LO i Oslo. Bevegelsen som finnes må brukes til å dra rundt med innledninger. Styret ble 14. november orientert om grønn industri og kontakt med LO i Bergen og Omland, LO i Trondheim og Omegn, LO i Vestoppland, LO i Stavanger og Omegn og LO i Nord-Rogaland. Styret vedtok: Forespørsel sendes LO i Trondheim og omegn hvor vi ber om snarlig tilbakemelding om følgende om Trondheimskonferansen 2024: 1) Ønske om IA Stands; 2) Ønske om en 3 minutters appell på vegne av IA med temaet ‘grønn industri’ og oppfølgingen av samarbeidet med NU og miljøbevegelsen med ‘ti bud for grønn industri’; 3) Mulighet for samme tema på en av førkonferansene til konferansen, gjerne i samarbeid med andre arrangører, for eksempel ungdomsutvalg i fagbevegelsen. IA, De Facto og Manifest skal møtes i desember.
Representasjon. Industriaksjonen har deltatt med et stort antall innledninger og i paneldebatter på flere møter og konferanser gjennom året.
Industriaksjonen (IA) består av om lag 60 fagforeninger innen industriens ulike bransjer, infrastruktur, energi, transport og offentlig virksomhet, og har et bredt sammensatt styre på 21 stk.
IA viser til at myndigheter, industri og fagbevegelsen er enige om at landet trenger mer energi, og at klimamålene er viktige og skal oppnås med blant annet å elektrifisere sokkelen. Det er et premiss for å nå begge målene. Vi viser her til uttalelse 5. juni 2024 fra tillitsvalgte i klubber i Fellesforbundet i leverandørindustrien, i Aker Solutions, Aibel, Rosenberg og Leirvik.
Inspirert av de ti oljebud som sikret nasjonal kontroll over oljeinntektene, har Industriaksjonen og Natur og Ungdom de siste seks månedene forent krefter. Gjennom en rekke industribesøk og en dialogprosess som har ledet frem til et felles politikkdokument – De ti bud for grønn industri.
Det er ingen jobber på en død planet, og vi trenger industrien for å bygge ut klimaløsningene. Derfor fant vi sammen selv, og i regi av De Facto og Manifest har vi sammen med to ungdommer fra Natur og Ungdom besøkt industribygg og verft, og snakket om klima, natur, arbeidsliv, utfordringer og løsninger.
