Forbundsstyret i EL og IT-forbundet stemte forrige uke nei til å tilslutte seg Industriaksjonen. Flertallet i forbundsstyret hevder at det politiske grunnlaget for Industriaksjonen på vesentlige punkter skiller seg fra forbundets vedtatte industripolitikk, særlig i spørsmålet om klima og miljø. Dette er grunnlaget for vedtaket om ikke å tilslutte seg aksjonen.
Industriaksjonen er etablert av om lag 50 fagforeninger, klubber og avdelinger fra forskjellige forbund, både i og utenfor LO. Industriaksjonen har aldri hatt som mål å være et speilbilde av forbundenes industripolitikk. Det har aldri vært meningen at industriaksjonen skal overta forbundenes rolle i debatten. Industriaksjonen skal være en egen stemme, et supplement i det offentlige ordskiftet om industriens betydning for en samfunnsutvikling, der ny industri bygges på skuldrene av det bestående.
Forbundsstyret i EL og IT gjør også et poeng ut av at forbund ikke er Industriaksjonens målgruppe. Det er noe som kan avkreftes. Industriaksjonen har ikke satt noen begrensninger når det gjelder hvilket nivå innen fagbevegelsen som kan støtte eller tilslutte seg aksjonen.
Det er litt leit å se denne motviljen blant sentrale tillitsvalgte, der det brukes mye energi på å unngå tilslutning til initiativer etablert og drevet av tillitsvalgte ute på arbeidsplassene. Er det slik vi bygger industrien for fremtiden? Er det slik vi sikrer ønsket samfunnsutvikling? Er det slik vi bygger et kraftfullt fellesskap mot krefter som ønsker et helt annet samfunn enn oss?
Ståle K. Johansen, leder Industriaksjonen