Årsmøte 2024

Årsmelding for Industriaksjonen 2023

Vedtatt i årsmøtet 25. januar 2024.

I 2023 har Industriaksjonen (IA) holdt ordinært årsmøte 9. mars i Oslo. Syv styremøter ble holdt 26.01, 02.03, 21.03, 23.05, 23.08, 14.11 og 19.12. Styremøtet 26.01 ble holdt på Scandic Lerkendal i Trond­heim og styremøtet 14.11 hos Oslo Bygningsarbeiderforening, de øvrige ble avviklet på teams. I til­legg ble det holdt et strategiseminar for styret to dager i september fysisk i Asker. Styret har be­hand­la 46 saker. Antall oppmøtte har variert mellom 11 til 14. Arbeidsutvalget har i 2023 hatt tolv møter, ett fysisk i Oslo og resten digitalt. De fleste møter har hatt fullt oppmøte. AU har behandlet 71 saker.

IA har arbeidet for å sette en ny og aktiv industri- og energipolitikk på dagsorden. Gjennom arrange­ment­er, møter, de­monstrasjoner og medieoppslag har IA preget debatten. AP/SP regjeringas Hur­dalsplattform har tydelige mål for å øke indu­strisatsningen og –prod­uksjonen. Planene i liten grad blitt fulgt opp av virksomme til­tak. Sam­tid­ig kaster strømpris­krisa skygger over både gammel og ny industri. Det vanskeliggjør eta­bleringen av fornybar­nær­inger som batterier, hydrogen og karbon­fangst- og lagring. Samtidig truer strømpriskrisa arb­eidsplass­ene i offentlig sektor. Bygninger må ha energi til oppvarming og drift. Det samme gjeld­er kollek­tiv­trafikk, bane, trikk og el-busser. I en pressa kommune­økonomi er det nært å tenke seg at de høye strømpris­ene får konsekvenser for bemanning, kvalitet og offentlig tjen­estetilbud. Strøm­pris­krisa utgjør en trussel mot velferdsstaten. Derfor er det viktig at vi holder oppe vår kraft. Sannsynligvis er det kun ved et sterkt folkelig press at regjeringa vil ta tak i dagens utford­ringer og gjøre egne ambisjoner om til konkret handling. 2022 og 2023 var kampår for å ta til­bake politisk kontroll med krafta og strømprisene. 2024 vil bli enda viktigere.

Trondheimskonferansen «Felles kamp for arbeid og faglige rettig­heter» 27.-29. januar 2023 i regi av LO i Trondheim og omegn. Ståle K. Johansen innleda som styremedlem i Industri­aksjonen / Vara-konserntillitsvalgt i Aker ASA / Medlem av Alternativ Energikommisjon under et av konferansens hovedtema: For en offensiv nasjo­nal industripolitikk: Fornybar kraft, nasjonal industri­bygging, sysselsetting, klima og miljø. Øvrige inn­ledere Are Tomasgard, LO-sekre­tær / med­lem av En­ergi­kommisjonen, Stein Lier-Hansen, administrerende direk­tør i Norsk Industri og Anja Bakken Riise, led­er Framtiden i våre hender. IA fikk bra pressedekning om våre krav til reg­je­r­inga og det rød­grønne stortingsflertallet for en offensiv nasjonal industri­politikk og våre syn på ener­gikommi­sjonens anbe­fa­linger. IAs politikk og oppfordring om tilslutning prega konferan­sens ut­talelse Trond­heimsresolu­sjon­en 2023. IA deltok med stand med Håndbok for tillits­valgte, av Boye Ullmann, Hånd­slag forlag, De Facto Rapport og Flyer om IA industri­ut­tal­else 15.12.22. Vi hadde T-skjort­esalg, 400 stk. med skrift Industriaksjonen og 100 stk. med skrift In­dustri­aksjonen og undertekst Poli­tisk kontroll over krafta.

 

Handlingsplan for Industriaksjonen 2023. IA har jobbet på grunnlag av årsmøtets vedtak:

Industriaksjonens hovedprioritet i 2023 vil være:

• Norge skal stå fritt til å fastsette en politisk regulert makspris på strøm: IA vil arbeide for å gjen­reise en helhetlig energipolitikk som sikrer folkevalgt nasjonal kontroll med vann­krafta og energi­kildene våre, og støtter opp om norsk industriutvikling, og som sikrer forutsigbare og lavere strømpriser enn i våre naboland.

Aksjonen tar videre sikte på å arbeide med disse punktene under:

• Øke forståelsen for den betydningen som industriens har for innovasjon, verdiskaping og arbeidsplasser hos politiske beslutningstakere og ute blant folk flest.
• Styrke rammevilkårene for norsk matindustri for å sikre arbeidsplasser, mattrygghet og sjølforsyning.
• Strategi for industriinvesteringer og industrieierskap: USAs massive statlige satsing på in­dustriut­bygging (blant IRA, Inflation Reduction Act) for å senke klimautslippene, møte ut­fordringen fra Kina og skape egne arbeidsplasser bryter med konkurranseforutsetningene for det indre mark­edet i EU og EØS. Vi ser behovet for å ta diskusjonen rundt disse spørs­målene i en norsk setting.
• Fremme et høyproduktivt arbeidsliv med sterk medbestemmelse og uten løsarbeid via bemanningsbyrå.
• Fremme industriutvikling som foredler naturressursene og tar hele landet i bruk innenfor kraftforedling, næringsmiddelindustri, verftsindustri og nye grønne næringer. Styrke na­sjonal beredskap med blant annet innenlands legemiddelindustri.
• Ved elektrifisering av Norsk sokkel må samfunnsmessige og industrielle hensyn legges til grunn ved valg av løsning. Havvind skal være en viktig del av dette.

Industriaksjonen: Organisering og arbeidsformer i årsmøteperioden.

• IA vil systematisk arbeide for økt tilslutning og økte økonomiske bidrag fra fagforeninger, klubber og organisa­sjonsarbeid for økt kapasitet til å nå våre industripolitiske mål i inne­værende stortingsperiode.
• IA vil bygge videre på aksjonens industripolitiske plattform og gjøre synspunktene våre kjent i form av presseutspill, kronikker, leserbrev, møtearrangementer og aktiviteter på sosiale medier.
• IA vil spre informasjon og kunnskap om aksjonens hovedsaker blant tillitsvalgte, fagforeninger og i norske lokalsamfunn.

Rekruttering og tilslutning til IAs arbeid. Takket være økonomisk tilslutning fra mange fagfor­en­inger har vi klart holde et høyt aktivitetsnivå. Saken har stått på dags­ord­en i de fleste møter i 2023, systematisk basert på 1) Dokument Promoter­ing IA Trond­heims­kon­feran­sen jan­uar 2023, gradert på tre nivåer. 2) Dok­u­ment Tilslutn­ing grad­ert IA, gradert som følger: a) Utmeldte foreninger; b) Foren­inger med ubetalt kontin­gent; c) For­en­in­ger som har innbetalt lavere kontingentbeløp; d) Foreninger som har innbetalt høyere kontingentbeløp.

Kontingentbrev 2023 og faktura for ulike kontingentnivåer ble utsendt 9. februar. Det var vel­lykka å oppfordre tilslutta foreninger om å øke kontingenten fra 5000 til 7500 og fra 10000 til 15000. Per 27. november er det 46 bidragsytere, ca. ved fjorårets nivå i betalt kontingent. 18 har ubetalt kontingent.

Revidert regnskap 2022. I årsmøtet 2023 framkom kritikk for at det ikke ble fremlagt et revi­dert regnskap. Årsmøtet ga styret fullmakt til å godkjenne revidert regnskap. Det ble god­kjent av styret 23. mai. I revisjonen ble følgende forbedringspunkter omtalt: «For frem­tidig revidering bør revisorer forelegges et ordinært regnskap hvor det klart kommer frem hvilke regnskaps poster trans­ak­sjonene tilhører, samt bilag / kontoutskrift. Dersom det er fattet vedtak om bruk av midler må disse legges ved. Det bør settes av tid til gjennomgang sammen med den som har ført regnskapet.»

Økonomistyring. Saken er behandla i mange møter i 2023, med fremlegg av foreløpig regnskap og inn- og utgående transaksjoner. 2022 var et ekstraordi­nært år, med høy aktivitet. Derfor var egen­ka­pitalen redusert fra kr. 196.307,- 01.01.22 til kr. 64.250,- 01.01.23, til tross for betydelig høyere inn­tjening (kr. 805.927,-) enn budsjettert (600.000,-). Budsjettforslag 2023 som årsmøtet vedtok en­stemmig 9. mars var lavere enn i fjor. Inntektene måtte økes utover vedtaket før aktivitetene kunne økes. Bud­sjettet hadde driftsinntekter på kr. 500.000,- og driftsutgifter på kr. 434.700,-. Det var mod­erat bud­sjettert, særlig på utgiftssida, for å kunne doble egenkapitalen ved års­skiftet 23/24. Budsjett­et holdt oppe nivået for utredninger og rapporter. AEKs arbeid skulle fortsette.

Tilslutningen til IA måtte økes. Økte strømpriser gir kommunene ekstrakostnad på 8,5 milliarder kro­ner. IA laget derfor Vips aksjon inn mot årsmøtene til Fagforbundets foreninger i slutten av januar.

Styret behandlet revidert budsjett 23. august. Det lå da an til et bra resultat i år, i forslag til revidert budsjett var dette økt fra kr. 65.300,- til kr. 97.200,- for å styrke egenkapitalen til IA. Styret vedtok: Økonomioversikt per 01.08.23 tas til orientering. Forslag til revidert budsjett for 2023 godkjennes.

I styremøtet 23. august ble det fokusert på å profilere våre aktiviteter på vår hjemme- og facebook sider. Flere i styret bør bidra. Det vil synliggjøre IA, kan øke tilslutn­ingen og styrke økonomien. Ett­er kommunevalg­et er det viktig. I styremøte 14. november fremkom det at likviditeten per dato var god.

Rekruttering og styrking av ledelsen og koordineringen i Industriaksjonen. Styr­et drøfta 26. januar hvordan vi kan gjøre det enklere og mer fristende for tillitsvalgte i våre tilslutta foreninger å påta seg verv i styret og særlig i arbeidsutvalget i IA. Årsmøtet i 2023 vedtok at nåvær­ende AU og styre prolongeres inntil videre, og alle gjeldende full­makter videreføres. Etter at Atle Tranøy ikke lenger er konserntillitsvalgt i Aker ASA, har spørsmålet om ny leder og talsperson i IA i tillegg til Kim Olav Johansen stått på dagsorden i flere AU møter i samsvar med vedtak i styret.

Struktur og vedtekter Industriaksjonen. Årsmøtet vedtok: Styret får i opp­gave å sette ned en gruppe for å gjennomgå ved­tektene. Styret vedtok 23. mai: Bjørn Sigurd Svingen og Kim Olav Johan­sen inngår i gruppa, og de gis anledning til å knytte til seg andre fra styret. I stra­tegiseminaret 18. – 19. septem­ber fremla de et dokument om justeringer av org­a­nisasjon, struktur og vedtekter In­dustri­aksjonen. AU drøfta 27. november De Facto sin koordinerende rolle fremover, kontingent og økono­mi­roll­en – regnskapsføring og det strategiske økonomiarbeidet, og arbeidsgrupper utenfor styret.

Aksjoner mot strømpriskrisa «Ta politisk kontroll over vannkrafta». AU ved­tok 5. januar å skaffe datoer for rødgrønne partiers fylkesårs- og lands­møter, for en politisk kam­pan­je. Styret vedtok 26. januar: IA vil oppfordre de tilslutta fagfor­eninger til landsom­fattende aksjon­er torsdag 16. mars og til å reise spørs­målet om pol­itisk streik mot strøm­priskrisa. Milepæler før ak­sjo­n­ene var at Energi­kommi­sjonen skulle avgi sin rapport 1. febru­ar. Det var uenigheter, men kommi­sjon­en ville ikke ta opp prisspørsmålet, kun for­syningssikkerhet. LOs representant­skaps­møte var 21. feb­ruar. Søknad var sendt Fritt ord om seminar bære­kraftig grønn energi- og industri­politikk. Kamp­an­je­møte for fagfor­eninger ble holdt 16. februar. Styret avklarte 2. mars at det ble ak­sjoner og arran­ge­menter på Rau­foss, Gjøvik. Gran. Verdal. Trondheim. Røros. Stav­anger. Oslo. Dem­on­stra­sjon foran Stortinget.

AEKs rapport del 2. Styret ved­tok 26. januar: Følgende arbeidsgruppe nedsettes for å jobbe med forslag til tiltak frem mot årsmøtet: Ing­unn Gjerstad, Atle Forfang Rostad og Astrid Reistad. Arne Lar­sen forespørres om å delta i arbeidsgruppa. Uttalelsen Tre erkjennelser for bedre kraftforvaltning: Produksjon og forbruk på industriens, miljøets og demokratiets premisser, Energieffektivisering må prioriteres! og Den billigste energien er den som ikke brukes, ble fremlagt men ikke realitetsbe­hand­let i årsmøtet. Styret vedtok 23. mai: AU følger opp forslag til uttalelse, med vekt på del 2 i AEKs rapport, fra Atle F. Rostad, Arne Larsen, Astrid Reistad og Ingunn Gjerstad. AU vedtok 8. juni:Uttalelsen med vekt på del 2 i AEKs rapport tas inn i planleggingen av strategiseminaret.

Alternativ energikommisjon (AEK). AU diskuterte 9. februar svar til koordineringsgruppa AEK om mandat / sammensetning for alternativkommisjonen i 2023. Arbeidsut­valgets innstilling ble fremlagt for AEK og styret IA i uke 7.IA ga i april, før landsmøtet til AP, merk­nader med politiske synspunkter til utkast til høringsuttalelse fra AEK om den regjeringsoppnevnte energikommisjonens rapport.

Trygve Tamburstuen i AEK innleda på styremøtet 23. mai. Styret drøfta høringssvar fra AEK til rapp­or­ten fra regjeringas ener­gi­kommi­sjon, IAs notat 18.04.23 til AEK med kommentarer til AEKs ut­kast til uttalelse om En­ergiko­mmisjonens rapport, notat om tiltak for norsk kraftpoli­tikk, lands­møte­vedtak AP 2023: «En aktiv energipolitikk i en ny tid» og et utkast til uttalelse om APs lands­møte. Styr­et ved­tok: Industriaksjon­en stiller seg bak at AEK skal fortsette sitt arbeid, med de mulige for­plikt­elser det vil ha for IA. AU gis fullmakt til å sluttføre ordlyd­en i utsendt utkast til uttalel­se om APs lands­møte.

Fra ord til handling i energipolitikken! IA fikk følgende debattinnlegg på trykk i Stavanger Aften­blad og Klassekampen: «Forventninger om et oppgjør med kraftpolitikken på Arbeider­partiets lands­møte endte etter arbeidet i redaksjonskomiteen opp i en samlet uttalelse fra landsmøtet. I den fikk kraftopposisjonen tilsynelatende gjennomslag for kraftfulle grep for å sikre mer kraft og rimelige strømpriser. Og vedtaket har mange gode formuleringer, som dersom de blir gjennomført gir gode svar på viktige områder der Industriaksjonen har etterlyst aktiv politisk handling:

• Arbeiderpartiets mål er lavere energipriser enn Europa og at ren og rimelig energi fortsatt skal være et konkurransefortrinn for Norge.
• En aktiv energipolitikk og sterk politisk styring og kontroll over våre felles energiressurser.
• En historisk utbygging av fornybar energi og gjennomføring av en storstilt satsing på energieffektivisering.
• En opprydding i strømsalgbransjen og en langt sterkere regulering av strømsalgselskapene.
• Få på plass store mengder ny fornybar kraftproduksjon og et sterkere strømnett i et tempo vi aldri har sett tidligere.
• Havvindsatsingen skal legge til rette for langsiktig kompetanseutvikling og varige verdi­kjeder innenfor norsk leverandørindustri.
• Vannkraften må styrkes ytterligere gjennom blant annet oppgradering og utvidelser av eksisterende vannkraftanlegg og utvikling av pumpekraftverk.
• Elektrifisering av sokkelen skal skje på en måte som ikke svekker fastlandsindustriens konkurransekraft og muligheter for omstilling og vekst.

En formulering som likevel gir grunn til uro er denne: «Arbeiderpartiet har i regjering møtt krisen med kraftige politiske grep og fått på plass løsninger som skaper trygghet for folk og bedrifter i en vanske­lig tid». I den ligger det intet varsel om kraftfulle strukturelle tiltak, men snarere mer av den eksister­ende politikk. Og det første bevis på dette kom gjennom oppslag i media 14. mai der statsråd Vestres budskap er lovnad om lavere strømpris innen dette tiår­et! (https://e24.no/naeringsliv/i/q1bOGO/vestre-lover-billigere-stroem-dette-tiaaret) Ikke som følge av sterkere politisk styring, men utelukkende med håp om at markedsmekan­ism­ene skal fungere som følge av mer norsk kraft inn i markedet. Dette illustrerer hovedpro­ble­met med AP og regjeringens kraftpolitikk; fortsatt ingen reell vilje til oppgjør med børs og markedsstyrt strømpris og fortsatt en kraftpolitikk underlagt EU og Acer. Det må være lov å forvente at regjeringa kommer opp med langt mer konkrete tiltak som understreker de all­menne formuleringer og intensjoner i AP landsmøtets vedtak.

I Industriaksjonen er vi overbevist om at svært mange av delegatene på APs landsmøte hadde sterk­ere ambisjoner i kraftpolitikken, og vår oppfordring til disse og andre er å fortsatt stå på for å sikre norske husholdninger, næringsliv, organisasjoner og offentlige institusjoner forutsigbar og rimelig strøm gjennom raske politiske grep og ikke i et fjernt ti-års perspektiv. Videre å følge aktivt opp lands­møtets vedtak om at AP vil bruke handlingsrommet i EØS-av­talen for å ivareta Norges interesser og sørge for tiltak som kan dempe prissmitten.

Industri og næringsliv kan ikke leve med strømpriser som nå, i størrelsen 1,50–2,00 kroner per kilo­wattime. Staten tok inn ca. 79 milliarder kroner i fjor, men strømstøtten utgjorde kun ca. 32 milliarder kroner.

Derfor vil Industriaksjonen fortsette vårt arbeid for å sikre realisering av våre hovedkrav.

• At vannet i norske kraftmagasiner skal forvaltes slik at det sikres forsyningssikkerhet og gunstige priser for strømkunder i Norge.
• At norske strømpriser frikobles fra det europeiske strømprissystemet
• At Norge skal ha full kontroll over kraftflyten i utenlandsforbindelsene. Staten styrer utveksling av strøm og salg av overskuddskraft.

Videre mener Industriaksjonen at

• Den lokale motstand i nord mot elektrifisering av Melkøya via ny kraftlinje fra Skaidi blir lyttet til og vi mener Equinor i tillegg til å utrede CO2 fangst og lagring fra det eksister­ende gasskraftverket også må pålegges å utrede ny alternativ gasskraftverkløsning med CCS som også kan tilføre overskuddskraft til fastlandet.
• Regjeringen legger press på Equinor for å gjennomføre Trollvind prosjektet. Elektrifisering av sokkelen må skje gjennom havvind, og lignende prosjekt for elektrifisering bør gjenn­omføres som ett av virkemidlene for å få fart på utviklingen av havvind.
• All tildeling av kraft til kryptoanlegg må stoppes, og likeledes datasenter uten samfunns­nytte som det aktuelle for Tik-Tok ved Mjøsa.

For styret i Industriaksjonen Atle Tranøy, Kim Olav Johansen

Strategiseminar Industriaksjonen (IA) 18. – 19. september 2023. Styret vedtok 23. mai at AU fikk fullmakt til å sette ned en gruppe for å konkretisere innholdet i seminaret og hvor seminaret skulle holdes. Strategigruppa hadde flere plan­leggingsmøter. Seminaret ble holdt på Holmen Fjord­hotell, Asker. To strategi­notater «Hvor vi står og hva vi gjør», og Transport og infra­struktur – jern­bane og sjø, var utsendt på forhånd. Eksterne og int­erne la et godt grunnlag for diskusjoner om følg­ende viktige temaer: Om bered­skap og polit­iske mul­ig­heter fremover. Den politiske situa­sjonen – makt og muligheter frem­over. Hvilke styr­ingsvirkemid­ler kan vi bruke når stat og kommuner eier kraft og strøm. Om transport og infra­struk­tur. Om Bered­skap, matsikkerhet og nærings­middel­indu­stri. Økt selv­for­syning/beredskap bør følges opp av IA, jfr. rapport fra Totalberedskapskommisjonen i 2023. Grønn industri – kraftprisens betydn­ing for det grønne skiftet. Industriens betydning for det grønne skiftet – et blikk fra klima- og miljø­be­vegelsen. Havvind – hvor står vi i dag, og hva må gjøres politisk og fra Industriaksjonen for å realisere potensial­et til denne industrien? Under temaet Eier­skap og styring ble følgende tatt opp: Kampen for likelyd­ende tar­iffavtaler i staten – hvem er for, imot og i praksis tja? Hva skjer med politikk og folke­styre når markeds­ideologene overtar selve stat­en? Hvordan Fagforbundet Oslo Sporveiers Arbeider­forening hindra privatisering av Oslos trikk og T-bane, og om strømpriser og offentlige virksomheter. Eget tema om Organisering av IA/Vedtekter.

Nasjonal markeringsdag 20. september 2023 – «Norsk sjølråderett over Arbeids­livslov­giv­ning og tariffavtaler». AU vedtok 14. september: AU vil oppfordre våre tilslutta klubber og fagfor­eninger om å mobilisere til deltakelse på den nasjonale markeringsdagen 20. septem­ber 2023. Grunn­planet i fagbevegelsen mobiliserte basert på følg­ende politiske plattform: «Norsk sjølråderett over Arbeidslivslovgivning og tariffavtaler» EUs overvåkingsorgan ESA vil over­prøve regjeringas innleie­for­bud. Nå står kampen for at faste ansettelser skal være normen i norsk arbeidsliv. VI KREVER: – Regjer­inga må ikke fire på regu­lering av og forbudet mot innleie. – Stortinget må avvise en EFTA-dom som endrer lovregul­ering av innleie. Markeringer ble holdt i Oslo, Stavanger, Trondheim, Bergen, Gjøvik.

Fellesforbundets landsmøte 20. – 25. oktober 2023. Profilering av Industriaksjonen. Styret drøfta 23. august profilering av saker til Fellesforbundets landsmøte. Styret ga AU full­makt til å følge opp saken, og trekke inn arbeidsgruppe strategi IA og IA styremedlemmer og tillits­valgte fra fagfor­eninger i Fellesforbundet. Pamfletten «Ta til­bake politisk kontroll over strøm­prisene – vannkrafta er vår» ble utdelt til delegater på Fellesforbundets landsmøte, og tok opp følgende temaer: Industriak­sjonen; Strøm­pris­kri­sen; Den politiske situasjonen; Over 100 år med fellesskap; Energiloven av 1992; Uten­lands­kablene; Kraft­eks­porten; Fastprisavtaler; ACER; Politisk styring; En endeløs rekke ut­valg; En alternativ energi­kommi­sjon; Fellesforbundets kraftutvalg; Industriaksjonen krever.

Landsmøtet gjorde viktige vedtak i uttalelsen «Strøm – en strategisk ressurs», basert på kraftutvalget i Fellesforbundets rapport. «Fellesforbundets mål forutsetter et oppgjør med vårt eksisterende mark­edsbaserte kraft­regime. Det inkluderer frikobling fra EUs energiunion gjennom utmelding av Acer» Det var overveldende flertall for Acer vedtaket, 351 for (74 %), 121 mot. Strøm skal være en strat­eg­isk samfunnsressurs under demokratisk kontroll. Strøm er en strategisk innsatsfaktor for indu­strien og et grunnleggende gode for hushold­ningene. Prisdannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produksjonskostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa. Landsmøtet vedtok å gå inn for et toprissystem til husholdningene, som skjermer et nød­ven­dig forbruk, og krav om å opprette et statlig strømselskap som skal sikre både privatkunder og bedrifter levelige strømpriser. Det var overveldende flertall for å reforhandle eks­isterende av­taler om utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia, 366 for (77 %), 105 mot. Lands­møtet vedtok uttal­el­se om generell næringspolitikk og ver­diskaping. Nasjonal industri må under­støtt­es og et hjemme­marked bygges opp. Det må etableres en stabil langsiktig CO2 kompensasjons­modell. Det var dis­ku­sjoner om leverandørindu­stri­en og elektrifisering av sokkelen, særlig om Melk­øya, med krav om at alternative ener­gi­form­er utredes i saken på grunn av stor strid om regjering­as ved­tak, kraftsitua­sjon­en i Finnmark og ny utbygging for ny industriutvikling. Unngikk kon­flikt. Fikk innarbeidet havvind med kabling for overføring av overskuddskraft til norske fastland. Vik­tig å oppgradere gassan­legget. Lands­møtet vedtok om innleie og EØS: «Norske tariff­avtal­er og norsk arbeids­livslov­giv­ning må ikke forringes som følge av EUs regler. Dersom EFTA domstolen eller ESA tvinger Norge til å endre regler om innleie, vil Fellesforbundet jobbe for en alternativ handelsavtale og annen tilknytning til EØS.»

Vedtakene på Fellesforbundets landsmøte må løftes frem i alle sammen­hen­ger frem mot stor­tings­valget 2025, opp mot LO i Norge og de politiske partiene, særlig AP og SP. Noe har skjedd på grunn­planet siden 2019. Lojale AP folk i fag­for­eningene er nå enig i mot­standen som vokser mot den eksis­terende industri- og kraftpoli­tikken. Begeret er fullt, man har gitt opp troen på AP ledelsens linje om at eksisterende poli­tikk vil stabilisere situasjonen. I tillegg reag­eres det på konsekvensen av denne politikken med økt inflasjon og fattigdom. Det blir viktig for IA fremover i vår strategi og handlings­plan å følge opp landsmøtevedtakene ved å bygge breie allianser og bygge ut den politiske bredden på disse gode vedtaka. Spørsmålet blir hvordan IA skal få gjennomslag for kon­kret politikk. Vi kan hevde at uten IA hadde det ikke vært noen strøm­støtte­ordning, men strate­giske vurderinger må løft­es videre. Det er viktig med innretning som får fram kon­struktiv kritikk som viser hvordan venstresida kan komme på offensiven igjen, balansert mot å plassere ansvaret for konsekvensene av en feilslått kraftpolitikk med strømpriskrise og uak­septabel inflasjon. Fellesforbundets ledelse er tydelig på at lands­møtevedtakene skal følges opp ved allianse­bygging politisk, med fagbevegelse og siv­il­sam­funn. IA må være aktive og ut­nytte det nye momentet i Fellesforbundets ledelse og for­bundsstyre. Pam­fletten «Ta til­bake politisk kontroll over strøm­prisene – vannkrafta er vår» og De Facto rapport 3/23 ‘Farvel til Kraftbørsen – Hvor­dan sikre stabile kraft­pris­er og framtiden til norsk industri’, bør aktivt brukes for å vinne oppslutning for IAs mål og krav.

Krafttak konferansen i regi av Industriaksjonen 14. – 15. november 2023 i Oslo. Konferan­sen ble holdt etter at strømprisutvalget hadde avgitt sine anbefalinger, og som en avslutning på arbeidet til den Alternative Energikommisjonen. Invitasjon til konferansen i lokalene til Oslo Røde Kors, Haus­mannsgt 5, ble utsendt i e-post 5. oktober. Mobilisering til konferansen ble gjort ved direkte kontakt med de tilslutta fag­for­eningene i IA, aktuelle tillitsvalgte i flere for­bund / fagforeninger, tillitsvalgt­for­umet, nyliber­alismenettverket, fylkeslagene til Nei til EU. Kommunikasjonsbyrået Sinklar promoterte konferansen med en video og delebilder, kombinert med en vipps-støtteaksjon.

Deltakere: I overkant av 70 stk. deltok. Det skyldes god mobilisering. Det var litt skuff­ende deltakelse fra egne medlemsorganisasjoner. Det var litt kaos med innsjekkinga og betaling. Dette kan forbedres ved seinere anledning. Industriprofil: Det er viktig at industriprofilen kommer tydeligere fram. Det fremkommer ikke i særlig grad fra deltakere fra Nei til EU og Motvind. Innledninger: Gode, tanke­vekkende innledninger, bl.a. Fanny Voldnes om ‘Komm­un­er, vann­kraftverk og strømutgifter–noen sammenhenger og konsekvenser av en liberali­sert kraftbransje’. Venstresidekritikk av AP/SP reg­jer­inga: Norsk Industri ved Stein Lier Hans­sen er opptatt av å styre markedet. Det gir mulighet for videre alliansebygging inn mot indu­stribedrifter. Differansekontrakter, CfD (Contract for Difference) er et viktig virkemiddel for stater som ønsker å bygge opp havvindindustri. Stein Lier Hanssen sa at Norsk Industri er opptatt av CfD, kontrakt mellom to parter som blir enige om å utveksle differansen mell­om en avtalt pris og en definert referansepris, i en definert periode. Differansekontraktene som fore­slås bruke til den norske hav­vindsatsingen, skal regulere en slags fastpris for produsent­en, mens stat­en gjør opp differansen mellom «fastprisen» og markedsprisen. Den tosidige differansekontrakten er dermed en lang­sik­tig avtale mellom operatøren av havvindparken og staten, hvor staten garanterer produsenten en fast pris på strømmen som produseres fra havvindparken. Havvind: Noen innlegg i debatten fra representanter for Motvind, Nei til EU og Rødt har forund­erlige forestillinger og tegner katastrofe scenarier, blant annet hvordan påvirkningen på natur­mil­jøet vil bli, jfr. også artikkel av Rødt sin ledende energipolitiker i Klassekampen 7. juni «Et hav av umuligheter». Det mangler for­ståelse for den industrielle betydningen for leverandør­industrien av å bygge opp et hjemmemarked for havvind for å kunne utvikle en eks­portretta virksomhet. Det er problematisk at Rødt politikere snakker ned statsstøtten på 23 MRD kroner til Sørlige Nordsjø II. Det er symptomatisk at man sitter i sitt ekkokammer og ikke går inn i en reell argumentasjon med fagbevegelse og industri. Både IA og an­satte i leverandørindustrien er interessert i å sikre en bærekraftig havvindutvikling, og vi må opplyse om dette. IA må være tydelige på at vi ønsker å løfte fram fornybar­produksjon in­kludert havvind. Vi må få fram betydningen av havvindsatsing indu­strielt, og drøfte strategi og taktikk rundt disse spørsmålene, in­kludert bruk av havvind til å elektrifi­sere sokkelen. Det er utvikla en allianse mellom de tre orga­nisa­sjonene Off­shore Norge, Norges Fiskarlag og Fiskebåt for å utarbeide prinsipper og retnings­linjer for utvikling og utbygging av havvind i Norge, blant annet med bakgrunn i NVEs foreslåtte 20 områder. Dette bør være mulig å få gjort noe med. Skeptikere / motstandere av havvind bør inviteres til møte med IA for å få i gang dialog bas­ert på folkeopplysning om kunnskap om konsekvenser og konkrete løsninger på problemer, slik at vi kan vinne større forståelse for den industrielle betydningen.

Strømprisutvalgets rapport «Balansekunst». Utvalget har hatt som mandat å vurd­ere dagens system for å fastsette strømprisen og hvilke tiltak på kort og lang sikt som kan sikre strømbrukere lavere og mer forutsigbare priser, innafor handlingsrommet i EØS-avtal­en. Styret behandlet saken 14. november. Alle forslag til tiltak fra utvalget har som forutsetning at markedet skal bestå. Utvalgets forslag er ikke forenlig med de krav til løsninger som IA har, jfr. De Facto rapport 3/23 ‘Farvel til kraft­børsen’ og artikkelen «Fryk­ter industridød» i Klassekampen 14. november med intervju med Isak Lek­ve. Styret vedtok: AU gis fullmakt til å lage en uttalelse til Strømprisutvalgets rapport «Bal­ansekunst» utsendt på høring fra Olje- og energi­dep­arte­men­t­et (OED) 12.10.23, med høringsfrist 15.12.23.

 ‘10 bud for grønn industri’. Saken har stått på dagsorden gjennom hele 2023. Styret drøfta pros­ess og innhold i ’10 bud for grønn industri’. De fleste av IAs kampsaker er med, og kompromiss­ene er aksep­t­able. Det er strategisk viktig å utvikle samar­beid­et med klima­ungdommen. Mot en stemme til punkt 1 vedtok styret 21. mars: 1) Styret i Indu­striaksjonen stiller seg bak fellesdoku­ment­et ’10 bud for grønn industri’ og ser på dette som et strategisk viktig skritt framover for å bygge en brei og lang­siktig alli­anse om utformingen av norsk industri- og klimapolitikk. 2) Det vil være rom for viktige disk­u­sjoner og nyanser inn­ad i IA og med våre alliansepartnere og samarbeidsfeller i tida fram­over. I før­ste omgang er det viktig å stille seg bak budene som de står og bidra til lanseringen av dette vik­tige doku­mentet under Manifest-konferansen neste uke. 3) Den poli­tisk-organisa­toriske pro­sessen fram mot 10 bud-dokumentet som styret i IA er bedt om å slutte seg til har ikke vært ideell. Både styr­et og arbeidsutvalget i IA burde vært holdt løpende orientert og trukket tettere inne i beslut­ningspro­sess og tekstutkast, for å sikre forankring og kjennskap til det ferdigstilte dokumentet og inn­holdet i dette. Styret i Industriaksjonen ber om at dette blir tatt opp med samarbeidspartnerne i pro­sjektet og IAs representanter i prosjektet. 4) Industri­aksjonen still­er seg positiv til å fortsette dialog og samar­beid om de 10 bud og evt. nye samarbeids­pro­sjekter framover.

‘Grønn industri 3.0.’ Samarbeidsprosjekt IA, Natur og Ungdom, Manifest og De Facto. Det er tredje fase, etter fase 1 Parterapi og Fase 2 om De ti bud. Målet er å bryte ned polari­sering og i sted­et bidra med økt kontakt, samarbeid og læring mellom ungdom i fag- og mil­jøbevegelsen. Slik at beslutninger baseres på kunn­skap. Styret ved­tok 23. mai: Arbeidsut­valget IA får som opp­gave å høre med Natur og Ungdom om et felles initia­tiv for å videre­føre arbeidet med ’10 bud for grønn industri’. Et mulig felles tiltak kan være å satse inn mot ung­doms­arb­eidet i fagbeveg­elsen og ta kontakt med ungdomsutvalg i LO lokalt og noen utvalgte fagforeninger og forbund.

Styret drøfta 23. august Prosjektskisse Grønn Industri 3.0 fra De Facto som lå til behandling hos Man­ifest. For å unngå unødvendig motsetning med fagforeninger i olje- og gass, ble mål nr. 1 endra. 31. oktober deltok Atle Tranøy og Jørn Eggum i podcast med Mimir Kristjansson og Magnus Marsdal. Atle Tranøy møtte 8. november miljøbevegelsen om grønn industri på politisk pub i regi av LO i Oslo. Bev­egelsen som finnes må brukes til å dra rundt med innledn­in­ger. Styret ble 14. november orien­tert om grønn industri og kontakt med LO i Bergen og Omland, LO i Trondheim og Omegn, LO i Vest­oppland, LO i Stavanger og Om­egn og LO i Nord-Rogaland. Styret vedtok: Forespørsel sendes LO i Trondheim og omegn hvor vi ber om snar­lig til­bake­melding om følgende om Trondheimskonferansen 2024: 1) Ønske om IA Stands; 2) Ønske om en 3 minutters appell på vegne av IA med tema­et ‘grønn indu­stri’ og opp­følging­en av sam­arbeidet med NU og miljø­bev­egelsen med ‘ti bud for grønn indu­stri’; 3) Mulig­het for samme tema på en av førkon­fer­ansene til kon­feransen, gjerne i samarbeid med andre arran­g­ører, for eksem­pel ungdomsutvalg i fagbev­eg­elsen. IA, De Facto og Manifest skal møtes i desember.

Representasjon. Industriaksjonen har deltatt med et stort antall innledninger og i paneldebatter på flere møter og konferanser gjennom året.

Styret i Industriaksjonen, 19. desember 2023

Arbeidsutvalget:
Atle Tranøy	Fellesforbundet avd. 118 Hardanger Sunnhordland / tidl. konserntillitsvalgt Aker ASA
Kim Olav Johansen	EFT og EL og IT distrikt Trøndelag
John-Peder Denstad	LO i Trondheim og omegn
Boye Ullmann	Fellesforbundet avd. 600 Bygningsarbeidernes Fagforening Oslo
Idar Helle	De Facto
Styret:
Joachim Espe	Fellesforbundet avd. 600 Bygningsarbeidernes Fagforening Oslo
Ingunn Gjerstad	LO i Oslo
Bjørn Gottschlich	Klubben Kitron og Fellesforbundet avd. 9 Østre Agder Fagforening
Steffen Høiland	Fellesforbundet avd. 57 Nord-Rogaland (Trukket seg pga. valg til Fellesforbundets ledelse)
Ståle Knoff Johansen	Fellesforbundet avd.108 Innherred Fagforening / Konserntillitsvalgt Aker ASA
Arne Larsen	NNN avd. 7 Oslo og Akershus
Mariann R Nilsen	Cargo landsrådet, Norsk Jernbaneforbund
Astrid Reistad	LO Røros og Holtålen
Atle Forfang Rostad	Fellesforbundet avd. 25 Stavanger og Omegn / klubben Kaefer Energy
Christian A Smedshaug	Agri Analyse
Kjell Anders Molde	Fellesforbundet avd. 25 Stavanger og Omegn / Rosenberg Verfts klubb
Sores Yuzer	Fagforbundet Oslo Sporveiers Arbeiderforening
Bjørn Sigurd Svingen	Fellesforbundet avd. 23 Raufoss Jern og Metall / LO Vest-Oppland
Vararepr:
Bernhard Brunes	Fellesforbundet avd. 91 Jæren
Lars Kjetil Skeie	Industri Energi, klubb Hydro Høyanger Metallverk