Alternativ Energikommisjon med folkemøte på Raufoss:
– Fortsetter det sånn med kraftprisene, vil det gå styggdårlig for industrien på Raufoss, sa administrerende direktør Skjalg S. Stavheim i eksportbedriften Hexagon Ragasco, da han fikk besøk av Alternativ Energikommisjon.
Thomas Vermes (tekst og foto)
RAUFOSS: Kraftpriskrisen regjeringen ikke griper inn mot, truer nå med å undergrave det avanserte industrimiljøet på Raufoss. Det fikk representantene Gerd Liv Valla, Hogne Hongset, Trygve Tamburstuen og Boye Ullmann fra Alternativ Energikommisjon klar beskjed om, da de 29. november stilte på et folkemøte i «Innlandets industrihovedstad».
Der har en av landets viktigste industriparker i alt 2554 ansatte og en omsetning på 12 milliarder kroner – hvorav 90-95 prosent fra eksport. Hvert år ruller 35.000 vogntog ut og inn på Riksvei 4 til og fra verdensmarkedene. Det kan fort bli færre framover, idet norsk energi- og industripolitikk sørger for å overføre store summer fra næringslivet for øvrig, til kraftselskapene.
– Lenge før Putin gikk til krig, gikk alarmen over strømpriser hos oss. Vi begynte å bråke i november i fjor. Siden 2000 har vi bygd opp en høyeffektiv produksjon av gassbeholdere av kompositt. 95 prosent av produksjonen eksporterer vi til 100 land, fikk kommisjonsmedlemmene vite av direktør Skjalg S. Stavheim, da de før folkemøtet besøkte en av industribedriftene på Raufoss, Hexagon Ragasco.
– Støre og Vestre i en annen verden
Selskapet har investert 550 millioner og sjudoblet produktiviteten. Men nå står selskapet på grunn av mangedoblet strømpris i fare for å tape mot konkurrenter i India, Kina og Portugal. I 2020 betalte de 3,9 millioner kroner for strømmen. Bare for september i år lød regningen på 3,8 millioner!
– Vi hadde et overskudd på 50-60 millioner. Nå taper vi 30 millioner på strømprishoppet. I tillegg kommer regjeringen med økt arbeidsgiveravgift i statsbudsjettet for 2023. Vi har prata med næringsminster Jan Christian Vestre. Jonas Gahr Støre har vært her. Men Arbeiderpartiet har ikke lenger forståelse for industri. Narrativet de prater om, er av en helt annen verden, sa Stavheim til de besøkende i kontrollrommet med utsikt til de aldri hvilende robotene i produksjonslokalet.
– Ser du for deg en fastprisavtale? ville Gerd Liv Valla vite, om løsningen regjeringen forespeiler næringslivet.
– Nei. Støre spurte hva vi synes om fastprisavtaler på 70, 80 eller 90 øre. Men det er ingen som har noen som helst tro på fastprisavtaler på det nivået. «Ikke skyld på oss for krigen!», sa Jonas da vi ba ham løse dette. Og Vestre satser bare på Adam Smiths usynlige hånd, og ikke politikk. Vi skryter av trepartssamarbeidet. Men nå spør vi oss selv om vi kan stole på dem. Tilliten er i spill.
– Det er en markedsliberalisme som har sivet inn i Ap, bemerker Trygve Tamburstuen, som i sin tid var delaktig i å bygge opp den norske oljepolitikken og var den første statssekretæren i Olje- og energidepartementet.
– Også 90 øre er minst en tredobling av strømprisen. Og du vil ikke få det engang, påpeker kraftmarkeds-eksperten Hogne Hongset.
Stavheim kan for øvrig betro tilhørerne at han i nødens stund har inngått en fastprisavtale på hele 360 øre, som skal trappes ned i kommende år, men ikke er i nærheten av 70-90 øre.
Krever EØS-avklaring
At regjeringen ikke griper inn, har ifølge Gerd Liv Valla med EØS-avtalen å gjøre. Alternativ Energikommisjon går inn for å omdefinere strøm fra en vanlig vare på markedet, til en offentlig infrastruktur, å vurdere muligheten for å styre krafteksporten gjennom utenlandskablene og å utrede hvordan kraftoverskudd kan eksporteres uten at europeisk høy pris smitter over til Norge, slik det gjør nå.
– Vi må finne ut av om de nødvendige grepene er mulig innenfor EØS, eller ikke. Hvis ikke, må også jeg som EØS-tilhenger revurdere mitt standpunkt, sa den forhenværende justisministeren og LO-lederen Valla.
På folkemøtet samme kveld la de fire fram sin rapport om hvordan Norge så raskt som mulig kan stanse importen av skyhøye strømpriser fra kontinentet og Storbritannia, og med det ta tilbake den historiske konkurransefordelen det har vært å ha lave strømpriser.
– Klyngeledelsen for industrien rundt Mjøsa her har gått ut med krav om 70 øre som makspris som strakstiltak. Vel og merke som et strakstiltak. Det er ingen varig løsning, innledet Bjørn Sigurd Svingen. Han er leder i Fellesforbundets avdeling 23, Raufoss Jern og Metall, som sammen med Industriaksjonen og Alternativ Energikommisjon sto bak møtet.
Statnetts ville eventyr
– Vi hadde ikke klart å utvikle den gode oljepolitikken hvis vi hadde vært så tafatte som dagens politikere, sa den forhenværende Ap-statssekretæren Trygve Tamburstuen til forsamlingen.
Han understreket at den norske vannkrafta, med de verdifulle reguleringsmagasinene, er bygget opp av veldig bevisst politisk arbeid og tunge investeringer gjennom 100 år. Nå mener han de regjerende politikerne er i ferd med å skusle bort fordelen med dette.
– Før liberaliseringen i 1990 hadde vi samkjøringen som sørget for å dekke behovene for kraft. Nå har vi fått en totalt kommersialisert børs. Som politikerne har vært bevisstløse for.
Også i det nye systemet skulle staten ved Statnett ha enerett til å omsette norsk vannkraft.
– Så startet Statnett et vilt eventyr som har ført oss dit vi har i dag. Det første var å inngå samarbeidsavtale med de andre nordiske og baltiske selskapene. Fornuftig det. Så begynte de å omsette norsk strøm i euro og ikke i kroner. Så lagde de to børser, en kraftbørs der norsk vannkraft blir omsatt i 20 land. Tilslaget får den som får den dyrest kWh produsert på kull, gass, atomkraft. Dermed importerer vi en kraftpris fra dem som klarer å produsere den dyreste, og ofte den mest forurensende strømmen. Og en finansiell kraftbørs.
– Statnett fortsatte å liberalisere. I 2010 solgte de den finansielle kraftbørsen til Nasdaq. I 2021 ble det omsatt nesten 1000TWh. Omsetningen i Nordpool var 482 milliared, og av hver eneste krone får Nasdaq en provisjon. Det skulle vært den norske statens inntekt! mener Tamburstuen.
Katastrofen ble ifølge ham fullendt ved at Statnett solgte 60 prosent av den fysiske kraftbørsen til Euronext i Nederland.
– Strømstøtten er en vits
Hogne Hongset viste statistikk og prognoser han mener påviser at Norge slett ikke har, eller vil få, et kraftunderskudd. Det vi står overfor, er en kraftpriskrise.
Blant tilhørerne som tok ordet, var Torhild K. R. Løkken fra Eina. Hun er tillitsvalgt i den tyskeide bildelsprodusenten Benteler Raufoss og sitter i kommunestyret for Arbeiderpartiet.
– For to og et halvt år sida sloss jeg mot Erna Solberg for at vi som var på permittering, skulle ha noe å leve av. I dag slåss jeg mot egen regjering. Hos oss er det ikke mulig å få ned strømregningen ved å isolere veggene. Jeg støper oppheng til Audi. En tysk eier vil neppe fortsette å drive her hvis det ikke skjer noe med strømprisene, sa hun.
I Tyskland innfører myndighetene nå en makspris på 70 øre per kWh, ifølge lederen av Raufoss Industripark, Øivind Hansebråten.
– Den elleville økningen i prisene er en stor bekymring for oss. Strømmen alene er nok til å endre spillet. Strømstøtten for industrien er en vits. Benteler har en økning på 50 millioner i strømkostnader i året. Da hjelper ikke maksbeløpet for støtte til industrien på 3,5 millioner, noe særlig. Men det blir i hvert fall flere konsulenter til å skrive søknader og flere offentlige saksbehandlere til å avgjøre dem, bemerket han.
