Følgende var ikke tilstede (nederst): Jan Davidsen, Eli Moen, Kjell Brygfjeld, Ståle K. Johansen, Astrid Rambøl, Ståle Refstie, Ann Ørjebu
11. februar oppnevnte regjeringen sin energikommisjon. Den skal i hovedsak arbeide med hvordan Norge kan tilpasse seg de endringene som skjer i det europeiske energimarkedet. Kommisjon skal også vurdere hvilke behov Norge har for økt tilgang på fornybar energi de kommende årene, og hvordan dette behovet kan dekkes.
AEK (Alternative Energikommisjon) sin oppgave er å vurdere og komme med forslag til hvordan Norge så raskt som mulig kan stanse importen av skyhøye strømpriser fra kontinentet og Storbritannia, og med det ta tilbake den historiske konkurransefordelen det har vært å ha lavere strømpriser enn i landene vi konkurrerer med. Les mer om bakgrunnen her.
Den alternative energikommisjonens mandat er knyttet til disse fem overordene temaene:
- Gi en oversikt historisk utvikling av kraftproduksjonen med fokus på før og etter energiloven.
- Se på mulighetene for å redefinere strøm som offentlig infrastruktur
- Se på mulighetene Norge har for å styre krafteksporten gjennom utenlandskablene
- Utrede hvordan kraftoverskudd kan eksporteres uten prissmitte til Norge.
- Utrede hvilke mandater Statkraft, Statnett, NVE o.l har, og hvordan disse påvirker energipolitikken og strømprisen.
Sammensetning AEK:
| Navn | |
| Trygve Tamburstuen | Tidligere statssekretær |
| Gerd Liv Valla | Tidligere LO leder |
| Jan Davidsen | Leder pensjonistforbundet |
| Eli Moen | BI-professor |
| Kjell Brygfjeld | Høyesterettsadvokat |
| Ann Ørjebu | Tillitsvalgt Industri Energi |
| Remy Penev | Leder Industriaksjonen |
| Øystein Noreng | BI-professor |
| Ståle K. Johansen | Konserntillitsvalgt Aker |
| Astrid Rambøl | Utreder Manifest |
| Anders Skonhoft | Professor NTNU |
| Hogne Hongset | Styremedlem Industriaksjonen |
| Boye Ullmann | Styremedlem Industriaksjonen |
| Svein Roar Brunborg | Tidligere embetsmann OED |
| Tove Berit Berg | Tillitsvalgt NNN Nortura |
| Einar Frogner | Bonde, Nestleder Nei til EU |
| Ståle Refstie | Ordfører (Ap) Sunndal kommune |
| Saxe Frøshaug | Ordfører (Sp) Indre Østfold |
Mandatet for AEK:
Norges tilknytning til EUs energimarked gjør at vi nå importerer skyhøye strømpriser fra kontinentet, og gjennom Englands-kabelen også fra Storbritannia. Spesielt de siste to kablene, til Tyskland og England, har utløst strømpriskrisen. Ved flere anledninger de siste ukene har Norge hatt de høyeste strømprisene i Europa.
Strømprisene i energisonene 1, 2 og 5 (Sør-Norge) har økt dramatisk siden høsten 2021, mens prisnivået har vært normalt i Nord-Norge og i Midt-Norge (grovt sett nord for ytre Sognefjorden og Dovre) med strømpriser nær produksjonskostnadene (11,57 øre kwt).
Situasjonen er blitt så alvorlig sør i Norge at både forrige og sittende regjering har innført strømprisstøtte, først til norske husstander. I tillegg har det kommet tiltak for landbruket og frivillige organisasjoner. Situasjonen i Sør-Norge er imidlertid svært alvorlig også for kommuner, industri og for øvrig næringsliv, på både kort og lang sikt.
Strømprisstøtte løser imidlertid ikke problemet som ligger til grunn for strømpriskrisen. Norge er rett og slett i ferd med å miste den historiske konkurransefordelen som landet har hatt, basert på at vi har hatt lavere strømpriser enn i de landene vi konkurrerer med. Årsaken ligger i at vi har etablert utvekslingskapasitet mot utlandene langt ut over det som trengs for at vi skal ha full forsyningssikkerhet, kombinert med manglende vilje og evne til politisk styring av kraftmarkedet.
Industriaksjonen er positiv til at det er oppnevnt en offentlig energikommisjon. Vurdering av konkrete tiltak for at landet kan ta nasjonal kontroll over strømprisene kan imidlertid ikke vente til den offentlige energikommisjonen har avgitt innstilling 15.12.2022. Det mandatet kommisjonen har fått, gir heller ingen garanti for at kommisjonen vil adressere de grunnleggende problemene som har utløst strømpriskrisen.
IA mener konkrete tiltak for å få kontroll med strømprisene må settes i verk så fort som mulig. IA oppnevner derfor en «Alternativ Energikommisjon» (AEK) som raskt skal komme opp med forslag til tiltak.
I den aktuelle situasjonen er regjeringens tiltak, ut over rene krisetiltak, så langt bare å åpne for konsesjonsbehandling av nye vindkraftverk på land. Ny kraftproduksjon i Norge vil imidlertid bare få marginal effekt på strømprisene, uansett hvordan det skaffes fram mer energi. Dette fordi det norske strømmarkedet nå er så tungt integrert med det langt større europeiske energimarkedet. Å åpne for mer vindkraft på land, er dessuten å be om nye konflikter med sterke interesser i befolkningen som vil motsette seg nye vindkraftverk.
AEK må diskutere og se på årsakene til de skyhøye strømprisene, inkludert hvordan utenlandsforbindelsene, spesielt kablene til Tyskland og Englands, har påvirket strømprisene.
AEK skal analysere om Norges tilknytning til andre lands kraftsystemer i dag er organisert og styres slik at det tjener norske samfunnsinteresser. En raskt arbeidende AEK kan allerede i vår komme med konkrete innspill til myndighetene for å ta tilbake politisk styring av norsk energipolitikk. AEK skal derfor vurdere hvilke muligheter som ligger i reforhandling av aktuelle avtaler Norge har med EU og Storbritannia.
Kommisjonen skal arbeide ut fra målet om gradvis utfasing av fossil energi, samtidig som all energiproduksjon skal skje med minst mulige negative konsekvenser i naturen. AEK skal i tillegg til hovedfokus på å få strømprisene under kontroll, også vurdere konsekvensene av elektrifisering av sokkelen med kraft fra land. Gir dette reell klimaeffekt, eller bare reduksjon av norske utslipp av CO2 Hurdalsplattformen anbefaler at elektrifisering av sokkelen skal skjer med havvind, både der det er gasskraftverk og der kabler fra land allerede er bygget.
Store mengder strøm fra land til sokkelen gir dessuten sterke begrensninger i mulighetene for etablering av ny industri, spesielt langs vestlandskysten.
AEK skal også vurdere mulighetene for å øke tilgangen på fornybar energi, både for videre elektrifisering av samfunnet og for å gi grunnlag for ny industri. AEK skal her vurdere og prioritere mellom ulike muligheter, både når det gjelder produksjon og bruk av strøm. I denne sammenhengen skal det å unngå økt bruk av urørt natur tillegges vesentlig vekt.
AEK kan også fremme forslag til ytterligere tiltak for å redusere konsekvensene for ulike brukergrupper, i påvente av at strømprisene kan komme under politisk kontroll.
Mandat:
«Alternativ Energikommisjon» skal
Del A
- gi en (kortfattet) historisk oversikt over utbygging/utvikling av strøm til industri og alminnelig forsyning i Norge. Her skal inngå en beskrivelse av vannkraftens «vekst og fall» som nasjonal konkurransefordel, med hovedvekt på utviklingen etter at energiloven ble satt i verk 1.1.1991
- fremme forslag som, prinsipielt begrunnet, redefinerer strøm som infrastruktur, på linje med vei, vann og avløp. Målet for kraftbransjen skal ikke være maksimal avkastning for eierne, men (lønnsom!) leveranse av strøm til lavest mulig pris til befolkning, offentlig virksomhet og næringsliv.
- analysere/få analysert hvilket handlingsrom Norge har i relasjon til andre land (i EU og Storbritannia), med tanke på styring av energipolitikken ut fra interessene til norsk allmennhet, industri og øvrig næringsliv, herunder
- avklare hvilke avtaler med andre land som eventuelt må reforhandles (ACER, EØS, andre, f.eks avtalen om bruk av Englands-kabelen og avtalen med Tyskland fra 2015 om bruk tysklandskabelen)
- fremme forslag til endringer i mandatene for norske myndighetsorganer innenfor energisektoren (NVE, Statnett, Statkraft, andre). Herunder
- utrede/få utredet hvordan norsk kraftoverskudd fortsatt kan eksporters, uten at dette gir unødig «prissmitte» fra land vi eksporterer til (dette vil spesielt gjelde Statnetts mandat, samt forholdet til NordPool)
- eventuelt fremme forslag til ytterligere tiltak for å redusere effektene av de nåværende høye strømprisene
Del B
- gi status for framtidig norsk strømbehov, primært basert på tilgjengelige relevante analyser
- gi status for mulig økt tilgang på fornybar energi (vannkraft, solenergi, havvind, samt energieffektivisering) basert på tilgjengelige analyser, samt foreslå prioritering mellom ulike alternativer
- gi status for framtidige teknologier som er under utvikling/modning